Noe å skrive hjem om

Forrige helg gikk ferden til Røldal. Mye mat, god prat og skitur sto på programmet. Det var godt jeg ikke forsto så mye da Gaute viste meg turen vi skulle ta på kartet fredag kveld..! Lørdag morgen var det ganske mange sommerfugler i magen. Helten Odd Bjarte hadde tatt med stor sekk så han kunne bære alle tingene mine, og det viste seg også at han hadde tenkt å låne bort skifellene sine underveis.

Skiheis var en fin måte å erobre høydemetere på, selv om jeg holdt på å falle av t-heisen i 2.etappe. Hvilken fantastisk fin tur det ble, i fantastisk flott vær! I matpausen gikk det til og med an å kle av seg litt og nyte solstrålene. Så tok vi fatt på oppstigningen til Kyrkjenuten, 1602 moh. Vi nådde toppen!! Vakkert hvitt landskap og blå himmel på alle kanter. Nedover igjen gikk det rimelig fort, med mange knall og fall i myk snø. Det begynte å nærme seg kvelden også, og vi satte farten opp da tåka begynte å sige innover. 6 timer etter starten var skiene utenfor min kontroll, men da var det ikke lenge til vi var nede. Dødssliten og storfornøyd med en rekordlang tur og min første topptur på ski!

Gaute sa vi hadde gått bedre enn gjennomsnittet. Med meg på slep er det slett ikke verst!

Og Lam Korma til middag sent om kvelden smakte fantastisk godt! :)

Livet er jammen ikke det verste man har.

Danseglede

Hver mandag kveld er det dansekurs og sosialdans på Bikubå i Stavanger (http://www.swingcats.no/). Dansen heter Lindy Hop, og musikken som spilles, er mest 50-tallsjazz. Utrolig moro! Uansett hvor trøtt og sliten jeg er før jeg kommer, er jeg alltid mye blidere og mer oppkvikket når jeg går hjem igjen. Sosialt er det også, med mange kjekke mennesker å prate med når man venter på tur, siden vi jentene nesten alltid er i flertall.

Det er meg et mysterium at noen fortsatt anser dansen som noe uønsket og galt. I ungdommen hørte vi ofte at "det er ikke dansen i seg selv, men det den fører med seg" man fryktet. Til dags dato har dansen for min del ikke ført med seg noe annet enn godt humør, smil og latter, energi og livsglede. Er det noe å være redd for? (Og hva i huleste er det dansen egentlig fører med seg??)

Kirkefader Augustin, som levde på 400-tallet, sa følgende:

Jeg elsker dansen
for den setter mennesket fri,
knytter den sorgtunge til fellesskapet.

Jeg elsker dansen
som fremmer sunnhet,
klarhet i tanken og en bevegelig sjel.

Dans er forvandling av rom og tid
for mennesker som stadig er i fare
for å bli styrt ensidig av tanke,
vilje eller følelse.

Jeg elsker dansen.
O menneske, lær deg å danse.
For ellers vet englene i himmelen
ikke hva de skal gjøre med deg!


(I Brasil er den største synden av alle å røyke. Der danser man av hjertens lyst, men nyter du en sigarett....! Hvilken underlig verden.)

Vinterferie

Det er noen som har det, som kan reise til Stavanger plutselig og komme på besøk til oss som ikke har det, men som klarte å bytte til oss noen gode fridager til å nyte selskapet. Julio kom på søndag, og Thomas, Ivar og Fanny kom mandag. Igjen fyltes Trømborg-hjemmet med latter, mat og lek 3 dager til ende.

Jeg har fått lov av Thomas til å fortelle hans siste gode vits her på bloggen. Husker dessverre ikke starten, men etter en stund kom dette poenget:
"Ikke send flere tanter! Send KON-TANTER!"
Veldig morsomt, særlig siden Thomas elsker tantene sine og mye heller vil ha oss enn penger. Ikke sant, Thomas? Nytt denne gangen er at han har begynt å sende sms'er. Koselig med godnattmeldinger fra Asbjørn Klostersgt til Gulaksveien, der Julio og jeg kjempet om seieren i Sequence før vi gikk til ro for natten.

Ellers kan vi anbefale Vitenfabrikken i Sandnes - det var spennende både for store og små. Eksperimenter og aktiviteter fylte mange gråværstimer, og jentene avsluttet med kaffe og skravling i kaféen mens guttene utfoldet seg i andreetasjen.

Snart sees vi igjen, for begivenhetene står i kø denne våren. Barnedåp i mars og konfirmasjon i mai, samt noen bursdager derimellom. Familie er moro!

Barndomslandet

For tiden vandrer tankene både titt og ofte til mitt kjære barndoms rike, Ecuador. Det begynner å bli lenge siden sist jeg var der, og jeg lengter etter å kjenne Andesluft i lungene, Stillehav mellom tærne og vidunderlige, kjente smaker i munnen. Håpet er å få reise til høsten/vinteren, sammen med noen gode venner. Jeg tror like godt jeg begynner å glede meg med det samme!

Det handler selvsagt om å få lagt et nytt land til samlingen. Forhåpentligvis får jeg oppfylt en veldig gammel drøm om å se Machu Picchu i Peru. Det er også en stor opplevelse å få vise frem en annen del av min verden, å få inkludere norske venner i opplevelser, steder og skatter fra mine første 15 år.


Tenk å få vandre gatelangs i Cuenca igjen, sitte i parken foran katedralen og titte på folk og siden spise en god is på Hollenderen. Eller kaste seg ut i Stillehavet og surfe innover på store bølger, spise gode fiskeretter på stranda og nyte god og varm sol. En fjelltur i Andes er også forlokkende, eller et forsøk på å bestige Chimborazo, noe jeg aldri har gjort. Jungeltur, regnskog og bading i Amazonas kunne også vært moro. Og gjett om vi skal spise mye godt!! Platanos, churrazco, menestra, arroz con pollo, seco de chivo... ojojoj så mye herligheter! Og FRUKT! Frutabar var et fantastisk sted å ta en pause i Guayaquil sist vi var der. Smoothies og juicer i alle regnbuens farger, med allslags frukter å velge mellom. Himmelsk!

Johannes 21

Han sto der på stranden,
etter et godt måltid mat,
så på meg med varme øyne.
"Elsker du meg?"
Først ble jeg trist, skamfull.
Men så rettet jeg meg opp.
Lettet, glad, sikker, trygg.
"Selvsagt elsker jeg deg, Jesus!"

Igjen så han på meg.
"Elsker du meg?"
Dette spørsmålet igjen.
Skammen og sorgen lå på lur.
Men så var plutselig den lille piken der.
Full av liv, full av spillopper.
Klar for å leke og le, rampestreker.
Hun så på ham, smilende, utfordrende,
med latteren boblende i halsen.
Strevde for å holde den inne.
Vi vekslet blikk,
jeg prøvde å være streng.
Men kunne ikke.

Han spurte for tredje gang.
"Elsker du meg?"
Jentungen sprutet ut i latter.
Klarte ikke holde den inne.
Løp ut i leken, dro meg med.
Jeg så unnskyldende på ham
og løp etter.
Lo, danset, sprang rundt.
Våget ikke se meg tilbake,
se på ham.
Smilte han?

Februardag i Stavanger

Snøen har lavet ned i natt, og folk har stått i kø i timesvis for å komme fram til sine ulike bestemmelsessteder i morgentimene. Hvor mange fantasillioner stresshormoner er i sving i dag, tro?

Syns dette leserbildet fra Stavanger Aftenblad er helt fantastisk. Hvilken ro! Denne damen lar seg ikke affisere av noe, ser det ut til. Hun kommer sikkert like fort fram som de som sitter i bilene, og i tillegg får hun masse frisk luft og mosjon. Herlig!

Strikkeluene

Engasjementet er stort, og det er virkelig moro å høre om alle babyluene som produseres i hele landet for tiden! Har fått pakke i posten fra Molde, grundig dekning av saken i forrige lørdags utgave av Rogalands avis, samt poser med luer fra mødre og tanter og venninner av kollegaer på jobb i tillegg til alle på sykehuset som strikker. Er også selv bitt av basillen og er i gang med nr 8. :)

Det fine med dette er at vi vet at hjelpen kommer fram, direkte til dem som trenger det. At en lue kan redde et lite liv, er stort, og det er veldig inspirerende å lese Torbjørns blogg. Ta en titt på linken til høyre hvis du ikke allerede har gjort det!

For de som trenger en enkel oppskrift på babylue, kommer en her:
(har lagt ut en litt mer avansert tidligere)
Legg opp 80 masker på 4 pinner nr 2,5. Strikk 1r 1vr 5-6 omganger, siden glattstrikk til arbeidet måler 11-12 cm. Strikk så sammen 2 og 2 masker annenhver runde til du har 12 masker igjen. Trekk tråden igjennom disse og fest den. Vips, så har du en lue!