Ord for midt i uken

Muligheten er stor for at det er tatt ut av konteksten, det jeg sitter igjen med etter å ha hørt Peter Halldorf i Domkirken på onsdag. Han snakket om hellige røtter. Jeg var trøtt etter en lang dag og lett å distrahere. Så ble det dette jeg tok med meg videre:

1. Det beste svaret på de store spørsmålene er ofte "Jeg vet ikke".
2. Vi har ingen hast!

Om ikke resten av ordene han sa nådde fram til meg, fristet hans ro. En frihet til å ikke vite alt. Et tilbud om å leve med hvilepuls. Midt i dette gode og vonde livet. Vanskelig - og lett?

Feriegleder

Det er fantastisk å bo i et land der en kan ta fri i flere uker i strekk, drive dank, leve etter innfallsmetoden og reise på tur - alt mens pengene fortsetter å trille inn på kontoen som om arbeidsdagene gikk som normalt. Det er jammen ikke mange andre i verden som har det slik.

I år som i fjor ble det gild tur med "soulsisters" og kusiner Ann- Helén og Hildegun Sarita, denne gangen til Portugal. Vi leide en leilighet noen dager i fredelige Attalaia ved Atlanterhavskysten, en time nord for Lisboa, og avsluttet med helg i hovedstaden. Det viste seg at vi kom langt på kommunikasjonsfronten med både engelsk, fransk og spansk (i tillegg til kroppsspråk naturligvis), og Hildegun imponerte både seg selv og oss stort med plutselig å prate i vei på tysk med leilighetens husholderske Maria. Enda mer forskrekket ble kioskselgeren i Lisboa (som var mer opptatt av kameraten i mobiltelefonen enn oss) da Hildegun vinket farvel på klingende bengali. Han var fra Bangladesh, og det var nok dagens opplevelse for ham. Skal vedde på at han smiler fortsatt når han tenker på det.

Atlanterhavet var kaldt, samtalene dype, sola varm og opplevelsene mange. Portugal la farger og godhet i sjelen min, bragt fra både folk, natur og by. Revitaliserende, sier Hildegun. Definitivt!