Kofferttanker

I helgen har jeg vært på en spennende konferanse i regi av NORUT (organisasjon for Nordmenn med utenlandsoppvekst). Temaet var "Med røtter i flere kulturer". Det kom TCK'ere fra hele landet, samt nordmenn som har foreldre fra andre kulturer. Mange spennende innslag der!!

Blant annet var der en koffertutstilling, laget av Andreas Høyland som er vokst opp i India. Han hadde kjørt rundt i det ganske land og samlet bidrag til utstillingen. Det ble mange ulike og spennende historier til sammen! Mitt bidrag var en tom koffert. Og her kommer historien bak:

"Jeg har vokst opp i Ecuador. Min koffert er en gammel og slitt sak som har krysset Atlanteren og kortere strekninger utallige ganger, og jeg har tenkt en stund på hva jeg kunne puttet i den hvis den skulle vært med på utstilling. Da kom jeg på en historie som en annen TCK'er fortalte en gang: at hennes foreldre hadde gitt henne en liten koffert som hun kunne putte akkurat hva hun ville i, der hun kunne samle sine spesielle skatter, en koffert ingen andre skulle bestemme innholdet i. Denne fikk hun ta med når de var på flyttefot, og til Norge når tiden ute var omme. I min barndom tenkte ingen på den idéen. Jeg har med stor sorg konstatert at de fleste av barndommens skatter er forsvunnet. De ble pakket ned og satt igjen, kastet eller gitt bort da vi flyttet til Norge for godt. Husker bl.a. at jeg samlet iherdig på gråstein. De ble tømt ut i hagen da vi flyttet. Ingen så verdien i å ta dem med videre. Min koffert er altså TOM. Alle skattene og minnene den skulle inneholdt, er spredt rundt, kassert, brent, overtatt av andre eller simpelthen forsvunnet. Min koffert er sørgelig tom."

Heldigvis er det aldri for sent å begynne å samle på skatter. Og kanskje ikke alle skatter trenger en koffert for å bli med videre i livet?

TAKK, NORMISJON!!

I helgen var jeg på Lillestrøm og møtte ledelsen i Normisjon, som har laget en rapport om hvordan det var å gå på deres skoler i utlandet. Over 400 personer fikk i høst invitasjon til å svare på et spørreskjema om dette, og litt mer enn 200 sendte inn svar. Nå er resultatet klart, og det viser at mange har hatt det bra på de norske skolene i India, Nepal og Ecuador, men også at noen har hatt vonde opplevelser. Hovedbudskapet er at det har vært grunnleggende feil å ta barna vekk fra foreldrene sine. Dette beklager Normisjon dypt, og de ønsker nå å gi oss anledning til å fortelle om våre opplevelser og dokumentere det som har skjedd.

Jeg er så takknemlig til Normisjon for at de gjør dette! De går foran med et fantastisk godt eksempel, og det er nydelig å møte en ledelse som lytter uten å forsvare og forklare!!

I tillegg var helgens arrangement som å være på slektsstevne. TCK-familien er stor, og det er alltid gildt å treffes! Vi finner hverandre på tvers av barndomsland, alder og dagens situasjon, i felles "ikke-tilhørighet" og flerkulturalitet. Ecuadorsøsken var det ekstra godt å møte, og kontakten var der med en gang- som alltid, selv om vi ikke har sett hverandre på mange år.

Takk, Normisjon!