Denne gangen var reisefølget kollega Kristin, og vi startet med friskt mot i Roncesvalles en nydelig, fuktig søndag morgen i slutten av mai. Veien gikk gjennom skog og over berg, langs asfaltert veg og på gamle broer. Vi møtte mennesker fra New Zealand, Canada, Sverige, Brasil og Sør Afrika, og alle hadde en historie å fortelle om hvorfor de gikk pilegrimsleden. Hvilken vidunderlig vandring! Høydepunkt var pilegrimsmiddag om kvelden, et billig 4-5 retters måltid, med prat og latter rundt bordet, og der den gode samtalen lå rett under overflaten flere ganger.
Dessverre var ikke knærne mine begeistret for nedoverbakker denne gangen heller, og 6 km ut i andre etappe, mellom Zubiri og Pamplona, måtte vi ringe etter taxi og starte behandling med de 3 v'er: (H)vile, Voltaren og vin. Fint å reise med helsepersonell! Og siden Kristins knær klarte seg utmerket etter en hviledag, fortsatte hun til fots, mens jeg tok buss på etappene mellom Pamplona, Puente la Reina, Estella, Los Arcos og Logroño, og fant senger til oss på Albergues underveis. Mitt reisefølge ble musikk, bok, Enneagramord for dagen og noen dager andre småskadede pilgrimer. Det ble en fin reise, på tross av at apostlenes hester tok kvelden så raskt og det av og til var litt vanskelig å ikke kjenne på skuffelsen over å ikke kunne gå. Heldigvis har fysioterapeuten her hjemme sagt at jeg nok kan gå igjen. Jeg må bare lære meg å gå litt lurere!
Jeg gleder meg til neste tur! Hvem blir med da?
