Det siste året har jeg lest en masse bøker. Noen av dem har gjort stort inntrykk. "Haren med øyne av rav" (Edmund De Waal) er en av dem. Forfatteren arver noen små japanske figurer av sin onkel, og de blir utgangspunktet for en spennende reise gjennom 1900-tallets Europa og hans egen families historie. Jødenes kår beskrives, med fremgang og forfølgelse, rikdom og tap. I sommer leste jeg "Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa. Jødene som overlevde Holocaust fikk sitt eget land, og palestinere ble fordrevet fra sine hus og eiendommer for å gi plass til dem. En sterk bok, og det slo meg at det var mange dypt skadede mennesker som la grunnlaget for den nye staten Israel. Hevn er et tema i historien. Det er også et tema i Ildefonso Falcones "Fatimas hånd", en murstein av en bok som jeg fortsatt jobber meg igjennom. I 1500-tallets Spania kjemper morisker og kristne om land og makt. Alle har noe å hevne, alle har blitt utsatt for overmakt, grusomheter og røveri. Hevnen ser i mitt hode ut som en bølge. Snart er det den enes tur til å få rettferdighet og oppreisning, snart er det motstanderens. Slik har vi mennesker holdt på bestandig, helt fra tidenes morgen. Det tar aldri slutt.
En stor mann døde like før årets slutt. Nelson Mandela valgte en annen vei enn hevnens. Han kom ut av fengselet, der han hadde tilbrakt mange viktige år av sitt liv, og valgte å tilgi dem som hadde fanget ham. Han tiet ikke om lidelsen, og samtidig valgte han å ikke slå tilbake. Han er et stort forbilde for meg.
Jeg vil ta med ordet FORSONING inn i det nye året.Verdenshistorien og
lille meg - vi henger sammen. Jeg kan velge anklage og hevn. Eller jeg
kan velger tilgivelse, oppreisning og nye muligheter. Forsoning er ikke
enkelt. Det kan ta mange år å gi slipp på urett og sår. Jeg tror på
forsoning som en holdning og et mål. Mandela gjorde inntrykk på en hel
verden. La oss aldri glemme hans gode eksempel. La oss følge i hans
fotspor.
