En liten smakebit av et laaangt tog med mange fine innslag.
søndag 26. desember 2010
"Pase del Niño Viajero", julaftenprosesjon i Cuenca
En liten smakebit av et laaangt tog med mange fine innslag.
MAT!! :-)
Hvis noen lurer pá hva dette er:
- Spinatsuppe med potet
- Empanadas av "verde" - grónne bananer
- "Tamal tradicional" - laget av mais, med kylling, rosiner og egg
Louise lo av glansen i óynene mine da dette kom pá bordet. Nyyydelig!
onsdag 22. desember 2010
Byen i mitt hjerte
Dagen starter tidlig for damene, som legger seg fór kl 22, fulle av inntrykk etter timer gatelangs i vakre Cuenca. I dag skinner sola, og vi har tenkt oss til Baños, som tilbyr bad i varme kilder og ligger like utenfor byen. Humóret er tilbake til normalen, og Louises ufrivillige "bli-ny-dag" har vart en suksess, má jeg si. Cuenca er byen i mitt hjerte, og jeg koser meg!
I gár tok vi turen til Gualaceo og Chordeleg, smá byer som ligger ca en time med buss utenfor Cuenca. Landskapet er blendende grónt, og det var deilig á komme seg ut av eksoslufta i Cuenca, rusle rundt i fredelige gater og titte innom gullsmedene i Chordeleg. Byens borgere var travelt opptatt med á dekorere bilene sine og gjóre dem klar til Pase del Niño, prosesjonen til aere for Jesusbarnet pá julaften. Vi fulgte interessert med fra sidelinjen.
Ettermiddagen brukte vi pá rusletur langs en av elvene i Cuenca, Rio Tomebamba. Mye kjent og mye nytt. Ellers handler det for min del mye om mat pá disse kanter. Spiste en enormt god middag, med llapingachos, mote og store bónner, og enorme mengder med kjótt. Klarte nesten ikke reise meg etter máltidet, sá mett var magen. Klarte bare ikke la vaere á spise, for det smakte sá deilig, sjelden og kjent! Ecuadoriansk mat er toppen!!
I gár tok vi turen til Gualaceo og Chordeleg, smá byer som ligger ca en time med buss utenfor Cuenca. Landskapet er blendende grónt, og det var deilig á komme seg ut av eksoslufta i Cuenca, rusle rundt i fredelige gater og titte innom gullsmedene i Chordeleg. Byens borgere var travelt opptatt med á dekorere bilene sine og gjóre dem klar til Pase del Niño, prosesjonen til aere for Jesusbarnet pá julaften. Vi fulgte interessert med fra sidelinjen.
Ettermiddagen brukte vi pá rusletur langs en av elvene i Cuenca, Rio Tomebamba. Mye kjent og mye nytt. Ellers handler det for min del mye om mat pá disse kanter. Spiste en enormt god middag, med llapingachos, mote og store bónner, og enorme mengder med kjótt. Klarte nesten ikke reise meg etter máltidet, sá mett var magen. Klarte bare ikke la vaere á spise, for det smakte sá deilig, sjelden og kjent! Ecuadoriansk mat er toppen!!
mandag 20. desember 2010
Mye fint, og en strek i regningen
Dagene i Guayaquil flóy fort avsted, med en flott formiddag pá omvisning i Misjonsalliansens arbeid, deilig tur pá byens promenade "El Malecon" i ettermiddagsbrisen, treff med Fanny og hennes mor pá kjópesenteret Riocentro (vi laerte da at byen har ikke mindre enn 5 Riocentros, og vi kom oss omsider til rette sted), og historisk sus med eksotiske dyr (og en god del mygg) i "Parque Historico".
I dag er vi i Cuenca. Klatret opp fjellet i gár, gjennom skyer og táke, og bor pá Hotel Inca Real, midt i smóróyet. Sola titter stadig fram, og entusiasmen er ókende.
Dagen i gár ble imidlertid ganske mye sórgeligere enn ventet, da Louises bagasje falt av bussen underveis og er tapt for alltid. Ganske strevsomt á miste sekken med alt den inneholdt, og bare sitte igjen med det en gár og stár i og heldigvis det mest verdifulle i hándveska. To molefunkne jenter tumlet i seng pá hotellet i gár, med mange oppgaver pá tapetet i dag. Jeg har fátt jobben som personlig assistent, og vi har trálet Cuencas gater pá jakt etter klaer som passer en ganske hóy norsk dame (og ganske kresen, sier hun!) - ikke bare enkelt, skal jeg si dere. Fanny sier at vi skal vaere glade vi mistet tingene under sá udramatiske omstendigheter, og det er jo sant. Vi kunne jo blitt ranet eller noe. Det hadde ikke vaert spesielt góy. Heldigvis kommer vi fra et rikt land med god reiseforsikring.
Humóret er altsá pá vei oppover, og ná skal vi straks finne et sted á spise en bedre middag. Tróstespising er fine ting, og jeg er sikker pá at vi má tilbake til issjappa "Nice Cream" báde titt og ofte i dagene som kommer. Blir i Cuenca til lórdag, og har planer om ekskursjon til Ingapirca, Gualaceo/Chordeleg og lille Baños - for dem som er kjent. :)
Ecuador er som det alltid har vaert - og veldig forandret. Kriminaliteten er stadig ókende, og det er ganske slitsomt á vaere 2 utenlandske (og veldig synlige) jenter pá tur. Begynner visst á bli litt for gammel for backpacking, jeg... Vi har bestemt oss for á kjóre sikkert, ved á bo litt finere og velge fly i stedet for buss pá de lange strekkene. Regntiden har begynt, og La Niña skal en ikke spóke med. Nabolandene Colombia og Venezuela har merket det allerede.
Ikke bare fryd og gammen her, altsá. Men mye fint. Og mange feriedager igjen - forhápentligvis med mest gledelig innhold.
I dag er vi i Cuenca. Klatret opp fjellet i gár, gjennom skyer og táke, og bor pá Hotel Inca Real, midt i smóróyet. Sola titter stadig fram, og entusiasmen er ókende.
Dagen i gár ble imidlertid ganske mye sórgeligere enn ventet, da Louises bagasje falt av bussen underveis og er tapt for alltid. Ganske strevsomt á miste sekken med alt den inneholdt, og bare sitte igjen med det en gár og stár i og heldigvis det mest verdifulle i hándveska. To molefunkne jenter tumlet i seng pá hotellet i gár, med mange oppgaver pá tapetet i dag. Jeg har fátt jobben som personlig assistent, og vi har trálet Cuencas gater pá jakt etter klaer som passer en ganske hóy norsk dame (og ganske kresen, sier hun!) - ikke bare enkelt, skal jeg si dere. Fanny sier at vi skal vaere glade vi mistet tingene under sá udramatiske omstendigheter, og det er jo sant. Vi kunne jo blitt ranet eller noe. Det hadde ikke vaert spesielt góy. Heldigvis kommer vi fra et rikt land med god reiseforsikring.
Humóret er altsá pá vei oppover, og ná skal vi straks finne et sted á spise en bedre middag. Tróstespising er fine ting, og jeg er sikker pá at vi má tilbake til issjappa "Nice Cream" báde titt og ofte i dagene som kommer. Blir i Cuenca til lórdag, og har planer om ekskursjon til Ingapirca, Gualaceo/Chordeleg og lille Baños - for dem som er kjent. :)
Ecuador er som det alltid har vaert - og veldig forandret. Kriminaliteten er stadig ókende, og det er ganske slitsomt á vaere 2 utenlandske (og veldig synlige) jenter pá tur. Begynner visst á bli litt for gammel for backpacking, jeg... Vi har bestemt oss for á kjóre sikkert, ved á bo litt finere og velge fly i stedet for buss pá de lange strekkene. Regntiden har begynt, og La Niña skal en ikke spóke med. Nabolandene Colombia og Venezuela har merket det allerede.
Ikke bare fryd og gammen her, altsá. Men mye fint. Og mange feriedager igjen - forhápentligvis med mest gledelig innhold.
torsdag 16. desember 2010
Deilige Guayaquil!
Forste dag i Guayaquil er snart over, og kroppen er velbehagelig avslappet og god og varm. Deilig à hóre kjente lyder, snuse inn lukter, ta inn alle inntrykk og la gamle minner og nye opplevelser strómme pà! Jeg er lykkelig! Vi kom ved midnatt i gàr, etter en lang tur over Atlanteren og mellomlanding i Lima. KLM er fint à fly med, maten var god og filmutvalget utmerket. Fanny og en kamerat hentet oss pà flyplassen og brakte oss trygt til Casa Alianza, gjestehuset til Misjonsalliansen, der vi bare har slappet av og kost oss i dag, i sol og ca 30 grader varme. Ikke sà verst, med andre ord. :-)
Forrige tur til Ecuador var i 2004, da Kari var volontór i Misjonsalliansen, og dagens smà utflukter har gàtt til kjente steder, som supermarkedet pà hjórnet og Riocentro, kjópesenteret som ligger 15 minutters gange unna og som vi nesten ikke fant fordi det er bygget et stort parkeringshus foran det siden sist. Jeg burde ikke bli sà forskrekket over forandringer - det skjer jo mye pà 6 àr hjemme ogsà! Yuccabródene med yoghurt, som var Karis favoritt, selges fortsatt, men Ben&Jerry-iskremsjappa var borte. Synd for iselskerne... Men det var mye annet godt à velge mellom, sà vi skal nok klare à holde vekta denne ferien ogsà.
I morgen har vi avtalt tur med Misjonsalliansen, og om ettermiddagen treffer vi Fanny og familien hennes. Blir i Guayaquil til sóndag, da ferden gàr til Cuenca. Livet er jammen ikke det verste man har!! Sarlig ikke nàr man er rik og frisk. Det er det ikke alle som er, og det minnes vi stadig pà. Det evige dillemma - rik turist blant fattige mennesker. Verden og livet er sannelig ikke rettferdig. Men kanskje er det bra à legge igjen litt penger her?
Forrige tur til Ecuador var i 2004, da Kari var volontór i Misjonsalliansen, og dagens smà utflukter har gàtt til kjente steder, som supermarkedet pà hjórnet og Riocentro, kjópesenteret som ligger 15 minutters gange unna og som vi nesten ikke fant fordi det er bygget et stort parkeringshus foran det siden sist. Jeg burde ikke bli sà forskrekket over forandringer - det skjer jo mye pà 6 àr hjemme ogsà! Yuccabródene med yoghurt, som var Karis favoritt, selges fortsatt, men Ben&Jerry-iskremsjappa var borte. Synd for iselskerne... Men det var mye annet godt à velge mellom, sà vi skal nok klare à holde vekta denne ferien ogsà.
I morgen har vi avtalt tur med Misjonsalliansen, og om ettermiddagen treffer vi Fanny og familien hennes. Blir i Guayaquil til sóndag, da ferden gàr til Cuenca. Livet er jammen ikke det verste man har!! Sarlig ikke nàr man er rik og frisk. Det er det ikke alle som er, og det minnes vi stadig pà. Det evige dillemma - rik turist blant fattige mennesker. Verden og livet er sannelig ikke rettferdig. Men kanskje er det bra à legge igjen litt penger her?
onsdag 8. desember 2010
Nedtelling
En tidligere reisefelle mener det er bedre med indre reiser enn å samle på land, slik som jeg gjør. Kanskje har han rett. Det er i alle fall ubegripelig spennende å utforske livet, seg selv og andre. Men jeg tror likevel aldri jeg vil miste lysten på å reise! For meg er det er medisin for kropp og sjel å snakke et annet språk enn norsk i butikken, spise noe annet enn grovskive med brunost til lunch, se nye landskap og treffe nye mennesker. Og på denne tiden av året er det vidunderlig å slippe unna kulde, vind og mørke for en stund. Nedtellingen er nå startet for fullt, og reisefeberen stiger. Om en uke sitter jeg på flyet over Atlanteren sammen med Louise, på vei til Ecuador. Jul i Cuenca, det blir jul det!!
Vi skal tilbringe 3 herlige uker på tur, med sekk på ryggen og smil om munnen. Hvor nesen (og hjertet!) peker, forteller hvor ferden går, med enkelte besøk underveis på ønskelista. Som til Clara i Manta, som fant meg på Facebook i fjor. Vi skrev brev til hverandre 2 ganger i uka de første årene etter at jeg flytta til Norge, for så å miste kontakten. Nå er hun pastorfrue med 3 flotte jenter, og det blir spennende å høre hva som har skjedd siden sist. Det gjør ikke noe at hun bor i en deilig ferieby ved Stillehavet. Elizabeth i Cuenca har giftet seg nylig, og Otavaloindianerne som har vært på Fennefoss både titt og ofte de siste sommerne, håper vi kommer innom så de kan få gjengjelde gjestfriheten de har opplevd hos mamma og pappa. Joda. Vi sier takk vi. Men aller først skal vi møte Fanny i Guayaquil, som inviterer til julefest med familien sin. Vi er heldige!
På hjemveien slår landpoenget inn. KLM hadde ingen rimelig direkteflight til Guayaquil denne gangen, så vi tar en sving innom Lima. På returen må vi være der et døgn før vi kommer videre. Ingenting å gråte av, det. Vi finner oss en overnattingsplass, trasker i Limas gater en formiddag, og vips - så har jeg 42 land.
Hvis du nå begynner å telle egne land, må jeg opplyse om at det er litt omdiskutert hva som gir poeng i denne samlingen. Mine regler er som følger: Du må fysisk ha vært i landet, lengde på oppholdet betyr ikke noe. Transit på flyplass gjelder ikke. Hvis landet har endret navn/grenser, får du poeng etter tilstanden da du var der. Var du i Jugoslavia da det het Jugoslavia, kan du ikke nå kalle det Kroatia, Makedonia og Bosnia - da må du evt reise dit på ny. Et land er en stat som har eget styresett og eget fotball lag. (Det siste er Gunthers regel!) Hvor mange land har du?
Det blir selvsagt blogget fra turen. Vil du være med, så heng på! :-)
Vi skal tilbringe 3 herlige uker på tur, med sekk på ryggen og smil om munnen. Hvor nesen (og hjertet!) peker, forteller hvor ferden går, med enkelte besøk underveis på ønskelista. Som til Clara i Manta, som fant meg på Facebook i fjor. Vi skrev brev til hverandre 2 ganger i uka de første årene etter at jeg flytta til Norge, for så å miste kontakten. Nå er hun pastorfrue med 3 flotte jenter, og det blir spennende å høre hva som har skjedd siden sist. Det gjør ikke noe at hun bor i en deilig ferieby ved Stillehavet. Elizabeth i Cuenca har giftet seg nylig, og Otavaloindianerne som har vært på Fennefoss både titt og ofte de siste sommerne, håper vi kommer innom så de kan få gjengjelde gjestfriheten de har opplevd hos mamma og pappa. Joda. Vi sier takk vi. Men aller først skal vi møte Fanny i Guayaquil, som inviterer til julefest med familien sin. Vi er heldige!
På hjemveien slår landpoenget inn. KLM hadde ingen rimelig direkteflight til Guayaquil denne gangen, så vi tar en sving innom Lima. På returen må vi være der et døgn før vi kommer videre. Ingenting å gråte av, det. Vi finner oss en overnattingsplass, trasker i Limas gater en formiddag, og vips - så har jeg 42 land.
Hvis du nå begynner å telle egne land, må jeg opplyse om at det er litt omdiskutert hva som gir poeng i denne samlingen. Mine regler er som følger: Du må fysisk ha vært i landet, lengde på oppholdet betyr ikke noe. Transit på flyplass gjelder ikke. Hvis landet har endret navn/grenser, får du poeng etter tilstanden da du var der. Var du i Jugoslavia da det het Jugoslavia, kan du ikke nå kalle det Kroatia, Makedonia og Bosnia - da må du evt reise dit på ny. Et land er en stat som har eget styresett og eget fotball lag. (Det siste er Gunthers regel!) Hvor mange land har du?
Det blir selvsagt blogget fra turen. Vil du være med, så heng på! :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)