Ut på tur i den store verden igjen!

Mine kjære reisefeller fra tidligere i høst, Katrine, Gaute og Odd Bjarte, slår nok en gang følge med meg ut på nye eventyr. Denne gangen gjør vi som Jesus og flykter til Egypt etter julens begivenheter. Han hadde nok en ganske mye mer alvorlig grunn for å reise. Vi skal forhåpentligvis bare kose oss. Turen går til Sharm El Sheik, et sted som i følge Lonely Planet er like sjarmerende som et moderne kjøpesenter, og vi håper på mye varme, sol og glede der de neste 14 dagene.

Planen er å få med oss en tur til Kairo for å se pyramider, å bestige Sinaifjellet midt på natten for å se soloppgangen over ørkenen, å besøke St. Katharinaklosteret der Bibelens brennende tornebusk visstnok engang var, å snorkle med fargerik akvariefisk og ikke minst å ride inn i solnedgangen på en doven dromedar. Nyttårsfeiring blir det nok også. Jeg gleder meg stort!!

Om det blir reisebrev fra Egypt før vi er hjemme igjen, avhenger av internettilgang, prioritering og helse. Sistnevnte bør være god, da vi er vaksinerte etter alle kunstens regler og har kofferten full av forebyggende og behandlende medikamenter. Ryktet sier at Egypt garanterer magesjau under oppholdet...! Den som lever får se. Foreløpig er vi optimister. ;)

Fennefoss

Det har vært utrolig vakkert på slektsgården Fennefoss de siste dagene. Jeg var en av de første som sto opp 1.juledag og fikk med meg en fantastisk soloppgang før frokostbordet ble dekket.

God jul?

Teksten i gudstjenesten i dag var den samme som min bror Ivar brukte da han var prest i lekestuen vår for 30 år siden: Matteus 1, Jesu ættetavle. Vi har ledd godt av Ivars tekstvalg i ettertid, og jeg forstår godt at presten i Domkirken var litt oppgitt over at hun måtte preke over dette avsnittet. Men i dag ble det for meg en hel andakt å høre det lest.

I går så jeg et stykke i Vårt Land som handlet om julen og hvor vanskelig den kan være for mange. Et sitat som var uthevet, lød omtrent slik:

"Jesus kom ikke for å lage en partyjul. Han kom for å bringe håp i mørket."

Da jeg hørte Jesu ættetavle opplest, slo det meg for første gang at det er mange elendige mennesker som er nevnt i den. David sendte en mann i døden fordi han ville ha kona hans, deres sønn Salomo var glad i rikdom, mange av kongene fikk refs av profetene fordi de var maktsyke og krigerske, Ruth, mor til Obed, var fattig og fortvilet og gjorde noe utradisjonelt og modig for å overleve. Det er rett og slett en gjeng med veldig menneskelige mennesker som ramses opp som forfedrene til Fredsfyrsten. Og ordet jeg satt igjen med, var HÅP. Ut av alt det håpløse, elendige, krigerske og fattige, kom Jesus.

Jeg er en av dem som ikke er så glad i jula. Vanskelige ting blir vanskeligere når alle skal være glade, savn blir sterkere når mange samles til fest, og minner kommer fram sammen med juletradisjonene. I år tenker jeg på barna som skal tilbringe mange lange helligdager sammen med voksne som misbruker alkohol, og jeg tenker på dem som lever i fattigdom og ser oss rike smelte visakortet i julehandelen, de som lever i redsel i Kongo, de som sitter i fengsel fordi de tenker og tror noe annet enn det som er tillatt der de bor, og de som har overvekt av mørke i livet sitt og bærer på mye smerte fordi de har opplevd vanskelige ting, tatt valg som fikk vonde konsekvenser eller mistet noe eller noen de var glad i.

Jula skulle vært en ærligere høytid. En fest for dem som er glade, men også med plass for sårhet, tårer og smerte for de som kjenner på det. Det var ikke mange pepperkaker i stallen, heller ikke overdådige gaver og glitrende lys. Men det var noe veldig viktig der: Et nytent håp. Et håp om lys i mørket, om frihet for fanger, om fred i en tilværelse full av uro og stridigheter.

Svein Ellingsen er min favorittsalmedikter. Vi sang bl.a dette verset i dag:

Så mange håp er døde,

for fall står våre hus.

Selv Sion ble lagt øde,

dets tempel lagt i grus.

Men Kristus skal bevare

sitt folk, og vi skal svare:

Velsignet være han

som kom i Herrens navn.

Langvarige gleder

For 3,5 år siden var Hans Egil, Gunther, Tone og jeg på bilferie i Sør-Europa. Vi leide bil i Barcelona og kjørte gjennom 5 land før vi var tilbake ved utgangspunktet. "Perlereisen" kalte vi turen vår, da opplevelser og velsignelser kom som perler på en snor. Vi hadde det usigelig trivelig sammen, og bestemte oss for å dra på tur igjen neste sommer hvis "ingen går i fella, men passer seg for den", som Gunther sa. Nå ble det ikke slik, Gunther gikk i fella kort tid etter hjemkomsten og giftet seg året etter, og Hans Egil sviktet oss litt senere.

Men altså: Over 3 år senere fant vi ut at det var på tide med en mimrekveld. Dermed møttes vi til bildetitting, historiefortelling og nye gode samtaler hos Hans Egil. Du verden så glad man kan bli av å tenke på og huske gode ting man har opplevd, og så lenge gleden over en flott opplevelse kan vare!!

Varme luer til nyfødte i Sierra Leone

En kollega på SUS, Torbjørn Eggebø, reiste i november til Sierra Leone for å jobbe et halvt år som fødselslege i Leger Uten Grenser. På bloggen hans kan man følge med på det spennende arbeidet, og der har han sendt en oppfordring om å strikke luer til nyfødte verdensborgere. Hans kone Martha reiser på besøk til ham i februar. Det hadde vært stas å sende av sted en stor ladning luer med henne!

Vil du strikke luer? De skal være små, til nyfødte, ca 35cm rundt hodet. Bruk tynt ullgarn og tynne pinner. Alle typer og farger mottas med stor takk! Utfordre gjerne andre til å bli med også.

... og kanskje blir akkurat DIN lue avbildet på bloggen utpå vårparten? :) Dette bildet har jeg lånt fra Torbjørns blogg. Det var en tvilling som var glemt i mors mage, som overlevde mot alle odds. Sterk lesning! Ta en titt på linken "Torbjørn i Sierra Leone". Vi har det ganske godt i Norge.

Strikkelue - et forslag til oppskrift:

Legg opp 70 m og strikk frem og tilbake med 3 kantm i hver side.
Etter 3 p strikk et knapphull i hver side slik:
Str 1r, 2r sm, 1 kast, str til 3 m gjenstår, 1 kast, 2 m vridd sm, 1 r. Hullene i hver side gjentas hver 4.p. Str mønsteret til arb måler 3,5cm.
Fortsett i glattstr med kantm, men øk 1 m i annenhver m innenfor kantm på 1.p = i alt 102 m. Str glattstr med kantm og hull til arb måler 8 cm. Fell 3 m i hver side og str videre i glatt uten kantm til arb måler 10,5cm.
Her begynner fellingen slik: Str *6 r, 2 r sm, gjenta fra *.
Str 1 p r tilbake. Str videre i rillestr og gjenta fellingen hver 2.p med 1 m mindre mellom fellingene for hver gang til du har 12 m igjen. Klipp tråden og trekk den gjennom m.
Sy lua pent sammen bak.
Tvinn en snor og trekk den gjennom hullraden.

Lykke til!

Tones alternative julekalender

Som tidligere nevnt er jeg så heldig å ha leieboer, og til min store glede har hun fortsatt ikke flyttet ut. Hennes siste påfunn er at hun har gitt meg sin helt egenkomponerte julekalender, som hver dag inneholder spennende og morsomme overraskelser.

For å nevne noen eksempler:
- 3.desember ryddet hun etter middagen min. En kjempejobb, iom at jeg den dagen varmet rester i mikrobølgeovnen. Jeg lå på sofaen og tok meg en lur imens.
- 5.desember var kompliment-dagen. Da hadde hun sendt sms til våre felles venner med oppfordring om å sende meg et kompliment. Først ute var Trond, som jeg ikke hadde lagret nummeret til og derfor ble veldig smigret av... Siden forsto jeg tegningen, og smilet ble større og større jo lenger utpå dagen det led.
-7. desember fikk jeg en musikalsk opplevelse i min egen stue. En deilig Silje Nergaard sang med flott introduksjon.
- 4. desember var "Åpne Dører"-dagen. Nei, ingen misjonsdag, men en markering av vår pågående interne humor. Hun har lagt merke til at jeg går ifra skapdører o.l. åpne til stadighet, og denne morgenen våknet jeg til åpne dører i absolutt hele leiligheten. Det eneste som manglet, var kjøleskapet. Jeg holdt på å bli drept da jeg i halvsvima vaklet ut av rommet mitt i morgenmørket. Vi lo hele dagen.

Og enda er det mange, mange dager igjen i julekalederen. På denne positivitets-dagen må jeg bare si at jeg gleder meg enormt til fortsettelsen!!

Aller best liker jeg inskripsjonen på baksiden av den lille konvolutten med julekalenderlappene. Der står det: "Vi behøver ikke glede oss til jul, men vi kan glede oss hver dag frem til jul." Et ypperlig sitat etter mitt hjerte, av Tone Stikholmen.

Haukeliseter Dance Camp

For 2 uker siden reiste danseglade mennesker fra store deler av landet til Haukeliseter, der Turistforeningen, med Oscar i spissen, for 2.gang arrangerte Dance Camp. Instruktører fra Sverige, Bergen og Oslo instruerte oss i LindyHop dansesteg, og på tross av et for meg litt for høyt tempo, lærte jeg ganske mye. Helgen inneholdt det meste av det som gjør livet godt å leve: Sol fra skyfri himmel, mange gode venner, tur og lek i nysnø, masse god og solid hjemmelaget mat (3 retters middag med vin på lørdagskvelden - mmmm), dans og moro, villmarksspa (utendørs badestamp, badstu og hull i isen med plass til å dyppe seg i vannet når det ble for varmt), gode senger for god nattesøvn - rett og slett utrolig mye godt på en gang!

Noen tok veldig flotte bilder, og følger man denne linken, finnes de nederst på siden. Ta en titt!
http://www.swingcats.no/hva-skjedde/113-haukeliseter-dance-camp-2008

Hjemmelekse

I høst har jeg fått være med og lage kurset "Spor" i regi av Korsvei (http://www.korsvei.no/). Vi er litt over halvveis, og etter forrige kurskveld, som handlet om å leve enklere, bekymre oss mindre og ta vare på gledene i livet, fikk vi som hjemmelekse å skrive opp én ting hver dag som viser oss Guds godhet, ett sted der vi så hans omsorg, en velsignelse som kom i vår vei akkurat den dagen. Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men akkurat denne uka strømmer det på med hverdagsvelsignelser.

I dag, for eksempel. Jeg gikk på gudstjeneste i Domkirken i formiddag, og etter en enkel kirkekaffe, der jeg satt og pratet med folk fra 5 land (Frankrike, Brasil, Georgia, Færøyene og Norge - moro!!), sendte jeg en sms til min søster og spurte om jeg kunne få komme på en liten visitt. Svaret var positivt, og snart satt jeg i sofaen i det Trømborgske hjem og drakk kaffi. Men det stoppet ikke der, overhodet ikke. En fantastisk god middag var på gang, og plutselig satt jeg ved kjøkkenbordet og spiste fløtegratinerte poteter (en favorittrett), lammekoteletter, brokkoli og stekt sjampinjong. Fytti katta så godt det var. Trivelig også. Og lattermildt, slik det alltid er når Kari og jeg er på samme sted. Olav bare ristet på hodet... Som en gedigen prikk over i'en, vanket det flytende sjokoladekake med is til dessert. Olav forsøkte å starte en filosofisk diskusjon om hvorvidt det beste er å drømme om noe godt eller å faktisk få det, da Kari og jeg ojet oss over hvor fantastisk det var med denne uventede fellesmiddagen. Jeg vet ikke hva svaret er, jeg vet bare at jeg var lykkelig. :)

Hverdagsvelsignelse

I går travet jeg hjem fra jobb, langt inne i egne tanker. De kretset om ting som burde gjøres, og spesielt om dekk på bilen som burde skiftes. Det har vært noen skumle kjøreturer på sommerdekk den siste uka. "Tenk så koselig om noen holdt meg med selskap mens jeg skifter dekk", tenkte jeg, og mimret om tidligere år, da Kari og jeg skiftet sammen, eller i fjor, da Linda var med. (Kari har nå fått seg mann som tar jobben, og i år fikk Linda god hjelp av noen på Sørlandet.)

Plutselig tutet det bak meg, og inn i busslomma svingte Linda i sin blå Yaris. Hun syns det var utrolig rart å se meg, for hun satt akkurat og tenkte på meg. "Takk det samme", måtte jeg si da. Jeg hoppet inn i bilen, og fortalte henne hva jeg skulle. "Jeg blir med, jeg", sa hun, og vips satt vi på kjøkkenet mitt og heiv i oss litt mat før jobben begynte. Vi fikk oss en lang og god prat mens muttere ble skrudd av og på igjen, og snille Linda bar sommerdekkene inn i boden for meg mens jeg gjorde bilen vinterklar. Vi avsluttet med sjokoladekake, is og te i sofaen min, og jeg kunne bare ikke begripe at jobben var gjort allerede. For en velsignelse!! :)

Her er et bilde fra en deilig dag på stranda på Mariero i vår...

Oktober

For noen fantastiske farger det er ute for tiden! Jeg elsker orange, gult og mørkerødt, og nyter den korte stunden naturen står i brann nå i oktober. Og syns det er trist når fargene forsvinner. Går forbi en hekk på vei til jobb, som har vært brennende rød i noen dager. Nå er der nesten ikke blader igjen på den. Sukk.

Forrige helg var jeg på weekend med Tråkk. Vi var litt over 50 stk som innlosjerte oss på Furutangen, og foruten mye godt samvær hadde jeg også stor glede av dagsturer til Skomakernibbå og Skjekkjesåsen. Vi klarte å unngå de verste regnbygene, og den spesielle nibbå kom fram fra tåkehavet så lenge at vi fikk tatt bilder av den. En flott helg! Og søndag kveld, etter en glovarm dusj, var jeg i koma og gikk til sengs kl 21. Det er hardt å være på leir når man nærmer seg de 40...

Noen glimt:

Høstferiegjester

Med et helt hus tilgjengelig, har familien Eidem jr funnet ut at det er mulig å ta seg en tur til Stavanger i ny og ne. Jeg fikk være med som heldøgnsgjest da de i helgen igjen inntok det Trømborgske hjem. Store og litt mindre store fikk mengder av mat, klemmer og latter. Nok en gang fikk vi et fantastisk festmåltid i Fannys regi, med etterfølgende "Spøkelse" (kortspill) som Ivar til slutt vant like over midnatt. Kari prøvde seg også på ekte spøkelseshistorier, men de fikk ikke den ønskede effekt, da Olav stadig røpet poenget. Ute var det en mørk og stormfull aften, med både torden, regn og vind. Ekstra trivelig å være sammen innendørs da.


Thomas 7 år vant prisen for beste kommentar, da han midt i en lang klem sa: "All denne kjøringen til Stavanger - det ER verdt det!" Hvem smelter ikke av den?

Cinque Terre

Ferieminner

Så er det virkelig blitt høst, og ferieminner er gode å ha. Kom hjem på mandag kveld, etter gilde dager i sydligere strøk. Kameraet er fullt av bilder, og sjelen full av sol og varme fra gode venner. For en velsignelse!!

Etter at vi hadde gjort oss ferdige med alle byene i Cinque Terre, den ene mer sjarmerende enn den andre, gikk ferden sørover igjen. Vi tok en tur opp i toppen av det skjeve tårnet i Pisa før vi kom tilbake til i Roma. Siste dagen fikk jeg et nytt land i samlingen min, Vatikanstaten, og det var flott å se Peterskirken og Vatikanmuseet, selv om det ble vel mange vegg- og takmalerier etter hvert og vi gikk glipp av det berømte bildet av skapelsen i det sixtinske kapell pga snurrende øyne og enormt mye mennesker stuet inn i samme rom. Jaja. Nå har vi i alle fall vært der. Katrine og Gaute gjorde Roma dagen før vi andre kom, så Odd Bjarte og jeg spurtet avsted for å få sett Colosseum også før hjemreisa. I siste liten satt vi på toget til flyplassen, og Alitalia var irriterende punktlige slik at vi rakk flyet til Stavanger og ikke fikk en ekstra natt i Amsterdam.

Nå er det tid for å sortere bilder, mimre og legge nye ferieplaner. Kanskje blir det julefeiring i Egypt i år? :)

Og ja, bilder kommer!! Vær tålmodige, dere trofaste lesere. :)

Cinque Terre, Italy

Buona sera!

Ferie i september kan anbefales pa det varmeste!! Italia likesa! Vi er omtrent halvveis i reisa, og nyter sol, varme dager (og kalde netter...), nydelige omgivelser og godt selskap. Italiensk is minst en gang om dagen gjòr opp for litt trist turistmat her i Cinque Terre. I kveld har vi imidlertid spist et nydelig fiskemaltid, som smakte ekstra godt etter en lang fjelltur og et herlig bad i Middelhavet. Jeg, som var spent pa a dra pa tur med fjellgeiter, nyter livet i fulle drag og anbefaler vandreferie pa det varmeste!

Vi begynte i Roma, der jeg som sistemann ankom sòndag kveld. Mandag morgen tok vi toget til Levanto, der vi tok inn pa et koselig hotell. Tirsdag besòkte vi Portofino, etter sigende et sted med mye penger, i alle fall en skjònn liten by med mye fint a se. Battur til og fra i stralende sol var heller ikke a forakte. I gar flyttet vi til Monterosso, og gikk i turistkò langs sjòen til neste by. Det er 5 landsbyer pa rad som kalles Cinque Terre, og i dag nadde vi den tredje, via omradets hòyeste topp. I morgen skal de 2 siste forseres, og sa haper vi pa en stund pa stranda fòr vi ma hjem igjen til hòst- Norge.

Da venter nye eventyr utendòrs, og jeg takker for meg herfra. Buona notte!

Italia, here we come!

Avreisen nærmer seg med stormskritt, og det er nå bare to uker til flyet letter med kurs for Italia! Jeg er så heldig å få være med Gaute, Katrine og Odd Bjarte på tur. Vi lander i Roma, og siden går ferden nordover til Cinque Terre, der vi vil finne et koselig krypinn som base og i 4-5 dager nyte pittoreske fiskelandsbyer, hav og vakker natur. Jeg ble lokket med på tur med argumenter som deilig italiensk mat, koselige kafeer og god rødvin. Siden fikk jeg høre at planen også var fjelltur og sekk på ryggen, og som den fjellgeita jeg er, gleder jeg meg stort til det også. ;) I denne byen spiste jeg is sammen med Gunther, Tone og Hans Egil i 2005. Da var drømmen å få komme tilbake en gang...


Er det noen som kan fortelle meg hvordan man lærer italiensk på 2 uker? Per favore?

Gode høstaktiviteter

På et kjedelig møte på jobb fant jeg frem penn og papir og laget en liste over ting å gjøre når høsten toger inn for fullt. I følge kusine May Elin er den her allerede, men jeg er ikke enig, når sola skinner og det er 24 grader midt på dagen. Samboer Tone har riktignok lukket soveromsvinduet for godt, men vi er nok litt uenige når det gjelder optimal sovetemperatur. ;)

Altså:

- Ta på regntøy og gå tur i øs pøs ruskevær

- Tenne telys og drikke te

- Arrangere spillekveld

- Lese en god bok i sofaen under et teppe

- Gå på kino

- Ta en god økt på treningsstudioet (det gjør jeg VELDIG ofte...)

- Planlegge en tur til varmere strøk!!

- Reise på hyttetur, få frisk luft og lage god mat med rødvin til

- Arrangere en fest og danse mye!

- Besøke noen som trenger en klem, og samtidig få en

- Se på bilder fra sommerens eskapader

Høsten er ikke min favorittårstid. Men jeg skal gjøre mitt beste for å ha en god høst i år også. :)

Akkurat, ja.

Sakset fra en nettside:
Gift deg og bli glad

En undersøkelse viser at folk som er gift er mer fornøyd med livet enn ugifte – uansett om ekteskapet er lykkelig eller ikke.

Gifte er lykkeligst
Folk i seriøse forhold er lykkeligere enn single, og ektepar er lykkeligst av alle, viser en undersøkelse omtalt av Fox News og publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Social and Personal Relationships. Forskere fra amerikanske Cornell University står bak undersøkelsen.

Mennesker som er gift har bedre selvtillit, er mer tilfreds med livet og er mindre stressa enn de som ikke er gift. Nest etter ektepar er samboere de lykkeligste, fulgt av de som er i faste forhold.

Et interessant funn i undersøkelsen er at også de som lever i et ulykkelig ekteskap er mer fornøyd med livet enn de som er ikke er gift. Forskerne mener det kan være at selv de som er ulykkelig gift drar fordeler av stabiliteten, forpliktelsen og statusen som ekteskap gir.

Kilde: Fox News, Journal of Social and Personal Relationships

Gode venner er gode å ha!

Jeg og vil legge ut dette bildet, May Elin! Søskenbarn og gode venner - det er en fantastisk kombinasjon! Her er vi på Fennefoss for noen uker siden. Deilige dager i minnerike omgivelser, med vidunderlig sommerramme. Vi mimret og skravlet og badet, og ikke minst SPISTE, 2 dager til ende. May Elins skjønne barn, Julia, Benjamin og Mattias var også med. Dette må vi gjøre igjen snart! :)

Leieboer'n min

Jeg er så heldig at jeg har Tone som leieboer fortsatt. Vi er enige om at singellivet er oppskrytt, og at det er usigelig trivelig å ha noen rundt seg i hverdagen, noen å grynte til om morgenen, noen som roper HELLØU når man kommer hjem etter arbeidsdagens slutt og noen som gjør at det er vanskelig å legge seg om kvelden fordi skravla fortsatt går.

Det eneste problemet er at Tone er ganske sportsinteressert, noe jeg ikke er i det hele tatt. Hun skriker og herjer når det er noe spennende som skjer på tv, mens jeg sukker og stønner og kommer med usaklige kommentarer. Hun lo fælt da jeg spurte om en utvist fotballspiller måtte gå og sette seg på galleriet, og også da jeg kommenterte at en som ble intervjuet, bannet så fælt (det kom stadig en pipelyd, som visstnok ikke er sensur, men et signal om at det er scoret i en samtidig pågående kamp). Hun har sagt til meg at jeg "virkelig ikke har peiling på sport", og det verste er at hun har helt rett...

Bortsett fra det har vi det usigelig trivelig og ler en haug sammen. Det er morsomt å bli gjort oppmerksom på små uvaner, som at jeg visstnok aldri lukker skapdører på bad og kjøkken. Til gjengjeld får jeg stadig nye sitater å legge inn her på bloggen. Som at hun i går hadde en FLUE å plukke med meg. Hihi.

Noe som skjedde

Satt på jobb i dag, og hørte plutselig en lyd som førte til strømmer av gode følelser. Utenfor vinduet mitt var en kar i ferd med å feie sammen vissent løv på asfalten. Lyden av piazavakosten mot bakken, den sakte, skrapende sopelyden, hensatte meg brått til en helt annen verden. Guayaquil, varmt og fuktig, nyspylt flisebelagt golv, hushjelp eller mor i huset som soper vekk skitt, insekter og vann... En annen tid, et annet liv. Varme og gode minner.

Skulle gjerne opplevd dét igjen snart...

Det var en gang i 1977...

Pilegrimsvandring

De siste månedene har jeg blitt litt kjent med keltisk teologi og tradisjon. Så befriende å lese om og lære av! Kelterne var opptatte av at livet er en reise, der det er minst like viktig å takke Gud for dagen i dag og ta imot alt det Han legger i vår vei, som å sette seg mål og strebe etter å nå dem.

I vår kultur er MÅL et viktig ord, både i arbeidsliv og ellers. Man bør sette seg mål og jobbe for å komme dit, helst så fort som mulig. For meg har dette blitt et veldig strev, og veien til målet er ofte både kronglete og frustrerende. Noen gangen kommer en faktisk ikke i mål i det hele tatt. Er da veien en har gått, bortkastet? Var det forgjeves brukt energi, strev til ingen nytte?

Kelterne var mer opptatt av hva som skjer underveis, menneskene vi blir til mens vi er på vei. De hadde en nær tilknytning til naturen, og takket Gud gjennom dagen for varme solstråler, svalende regn, vakre blomster og nærende frukter av jorden. Hver dag skulle være en lovprisning til Skaperen, og hver dag var en mulighet til å ta imot gavene Han gir og tjene Ham i takknemlighet.

Tenk å få stå opp hver morgen med dette for øyet: Å leve denne dagen hos Gud, ta imot Hans velsignelser, lovprise Ham for Hans godhet og tjene Ham i alt man gjør. En dag om gangen.

Jeg trenger en tro som har jord under neglene! En tro som omfatter og omslutter alle deler av livet. En tro som favner hele meg, både følelser og kropp, tanker og sanser, muskler og hjerte.

Her er min bønn, min sang, min lengsel
Kom, bli mitt liv, mitt lys, min pust og min ro
Vær du min vei blant alle veier
Og vær du det sted der min sjel kan finne bo

Et dikt

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje
at det må skje.
At tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa
at draumen skal opna seg.
At me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje visste um.

Olav H.Hauge

Tråkk sommertur

I uke 30 ble det for 10. gang arrangert Tråkk sommertur. Denne gangen gikk ferden til Romsdalen, der vi fikk bo på et jorde på vakre Høljenesgarden i Måndalen. Ca 230 tråkkere fra Kirkenes i nord til Mandal i sør nøt fantastisk natur og godt fellesskap. Dagene var fylte av nye og gamle venner, grilling og dans, mange turer å velge mellom hver dag og samlinger om kvelden. 10 års-jubileet ble markert med kake og utlodning av et tandemfallskjermhopp! Jeg vant dessverre ikke.

Det var spennende og givende å få være med og legge opp den åndelige biten på turen. Temaet for uka var UNDERVEIS, med fokus på livet som en reise der vi kommer fra ulike steder og har ulike mål. Det ble gitt muligheter til ettertanke, med fokus på livstemaer som lengsel, tilhørighet, forsoning og drømmer. Mange gode tilbakemeldinger fortalte at dette er temaer mange er opptatt av, og noe vi kanskje snakker lite om i kristne sammenhenger?

Gøy på (Sør)landet

Familien Eidem er en festlig gjeng. Det er mye lyd (noen vil kanskje kalle det bråk) og mye latter når vi er samlet. Denne gangen tok vi turen sørover for å se Andreas og Synnøves nye hus, for å feire Ivar og Fannys bursdager littegranne og for å hilse på den nye bonden på Fennefoss med frue. Det ble opptil flere bad, mye mat og en fisketur der enkelte hadde mer lykke enn andre, som vanlig (Andreas fikk 6 fisk, jeg fikk ingen).

Jeg er så heldig som tilhører denne familien!!

Takknemlighet

Jeg er så takknemlig for at jeg har tak over hodet, mat i mengder på bordet, klær i skapet både til hverdag og fest, jeg har mennesker som er glad i meg og meningsfulle aktiviteter å fylle dagene med. Jeg har en jobb å gå til og tjener så mye penger at jeg nesten ikke får regningene til å strekke til. I tillegg skinner sola konstant for tiden, det er vakkert og sommergrønt ute og havet begynner å bli badevarmt. Velsignelsene står i kø!

Sammenliknet med resten av verden, er de fleste av oss søkkrike. I landet vårt streikes det for høyere lønn, og det klages på bensinpriser og dyre matvarer. Aviser og debattprogram er fulle av misfornøyde mennesker som mener at vi kunne hatt det adskillig bedre. Med våre forutsetninger har vi muligheter for å ha det veldig godt. Å se etter det gode og være takknemlig er en treningssak, i alle fall for meg. Det rare er at det gir positive bivirkninger!

Har lyst til å starte en folkebevegelse for fornøyde folk... (og på medlemsmøtene skal vi spise en mengde is!)

Sommerdager

Jeg har den beste søsteren i hele verden.

Og på en varm dag er softis veldig godt.

Hipp hurra for 17.mai!

En strålende 17.mai-feiring er over. Stavanger var så heldig å være solfylt denne dagen, i motsetning til store deler av resten av landet. Vi startet med gudstjeneste i Domkirken, der vi fikk synge 17.mai-salmene og takke for at vi bor i et trygt, rikt og fritt land. Siden gikk turen til Bjergstedparken, der det ble servert retter fra mange ulike land, med mangfoldige internasjonale innslag på scenen. En vietnamesisk sesambolle med supersøtt kokos/vaniljefyll klarte til sist å sette en stopper for mitt mål om å spise 5 is i løpet av dagen, men jeg klarte da i alle fall å legge en sjokoladekroneis på toppen. Vandringen gjennom gamle Stavanger førte oss tilbake til torget, der Stavanger Storband spilte fengende musikk. Vi fikk også med oss folketoget før jeg reiste hjem for å bli befridd for bunadstasen, som har det med å bli tyngre og trangere jo lenger utpå dagen vi kommer.

I år fikk jeg endelig testet ut den store norske 17.mai-tradisjonen: Grilling om kvelden. Vi fant en lun plass på Vaulen og fikk spist det meste av maten før sola forsvant. Da ble det brått kaldt, og stua mi fyltes av gode venner som spiste mine 17.mai-kaker med god apetitt. Latter, prat og godt lag holdt oss oppe til langt på natt. (Jeg følte meg utrolig husmoderlig fredag ettermiddag, da 2 kaker ble bakt samtidig som bunadskjorta ble strøket og dukene lagt fram. Utrolig stolt da "Verdens beste", som jeg aldri har bakt før, ble perfekt! :)

Kom og spis kakerester - kjøleskapet er sprengt!

"Himmel og Hav"

Pinseturen gikk i år til Rivenes i Søgne. Nye og gamle venner, sol, bading, deilig mat, godt fellesskap, dans og lek er dekkende stikkord for helgen. Her koser jeg meg med Kjerstin, Tormod og Anne Gry på båttur i Sørlandsskjærgården. For et vidunderlig liv!!!

Kofferttanker

I helgen har jeg vært på en spennende konferanse i regi av NORUT (organisasjon for Nordmenn med utenlandsoppvekst). Temaet var "Med røtter i flere kulturer". Det kom TCK'ere fra hele landet, samt nordmenn som har foreldre fra andre kulturer. Mange spennende innslag der!!

Blant annet var der en koffertutstilling, laget av Andreas Høyland som er vokst opp i India. Han hadde kjørt rundt i det ganske land og samlet bidrag til utstillingen. Det ble mange ulike og spennende historier til sammen! Mitt bidrag var en tom koffert. Og her kommer historien bak:

"Jeg har vokst opp i Ecuador. Min koffert er en gammel og slitt sak som har krysset Atlanteren og kortere strekninger utallige ganger, og jeg har tenkt en stund på hva jeg kunne puttet i den hvis den skulle vært med på utstilling. Da kom jeg på en historie som en annen TCK'er fortalte en gang: at hennes foreldre hadde gitt henne en liten koffert som hun kunne putte akkurat hva hun ville i, der hun kunne samle sine spesielle skatter, en koffert ingen andre skulle bestemme innholdet i. Denne fikk hun ta med når de var på flyttefot, og til Norge når tiden ute var omme. I min barndom tenkte ingen på den idéen. Jeg har med stor sorg konstatert at de fleste av barndommens skatter er forsvunnet. De ble pakket ned og satt igjen, kastet eller gitt bort da vi flyttet til Norge for godt. Husker bl.a. at jeg samlet iherdig på gråstein. De ble tømt ut i hagen da vi flyttet. Ingen så verdien i å ta dem med videre. Min koffert er altså TOM. Alle skattene og minnene den skulle inneholdt, er spredt rundt, kassert, brent, overtatt av andre eller simpelthen forsvunnet. Min koffert er sørgelig tom."

Heldigvis er det aldri for sent å begynne å samle på skatter. Og kanskje ikke alle skatter trenger en koffert for å bli med videre i livet?

TAKK, NORMISJON!!

I helgen var jeg på Lillestrøm og møtte ledelsen i Normisjon, som har laget en rapport om hvordan det var å gå på deres skoler i utlandet. Over 400 personer fikk i høst invitasjon til å svare på et spørreskjema om dette, og litt mer enn 200 sendte inn svar. Nå er resultatet klart, og det viser at mange har hatt det bra på de norske skolene i India, Nepal og Ecuador, men også at noen har hatt vonde opplevelser. Hovedbudskapet er at det har vært grunnleggende feil å ta barna vekk fra foreldrene sine. Dette beklager Normisjon dypt, og de ønsker nå å gi oss anledning til å fortelle om våre opplevelser og dokumentere det som har skjedd.

Jeg er så takknemlig til Normisjon for at de gjør dette! De går foran med et fantastisk godt eksempel, og det er nydelig å møte en ledelse som lytter uten å forsvare og forklare!!

I tillegg var helgens arrangement som å være på slektsstevne. TCK-familien er stor, og det er alltid gildt å treffes! Vi finner hverandre på tvers av barndomsland, alder og dagens situasjon, i felles "ikke-tilhørighet" og flerkulturalitet. Ecuadorsøsken var det ekstra godt å møte, og kontakten var der med en gang- som alltid, selv om vi ikke har sett hverandre på mange år.

Takk, Normisjon!

Påskeferie

I påsken er jeg så heldig å ha besøk av Julio (14). Vi koser oss en haug! Spiser mye god mat, spiller Skip'Bo, Yatzy og 10 000, går i kirken, leser Harry Potter og Halvblodsprinsen, går på tur og ser litt film. En perfekt bypåske. I går feiret vi Julios bursdag, som riktignok ikke er før på mandag. Vi spiste på Akropolis sammen med Kari og Olav. En deilig middag og pannekakedessert på deling etterpå!

The Most Wonderful Time of the Year

Var på Sørlandet i helgen og besøkte familien og malte en gang.
Krokusen blomstrer ved murveggen på Fennefoss.
Sola varmer midt på dagen.
Våren kommer! Hipp hurra!

Typisk mars

Så trodde jeg som vanlig at våren var i anmarsj.
Mars lurer meg alltid.
Har sjelden hatt en våtere og kaldere spasertur hjem fra jobb.
Det snødde til lunch, store, våte flak.
Ved arbeidets slutt regnet det, store, våte dråper.
Og den evinnelige Stavanger-vinden satte en spiss på det hele.
Slaps og elver fylte gatene.
Tro ikke at bilene kjørte sakte for dét.
Jeg fikk en sørpete og lite elegant hilsen av en bilist som suste forbi.
Skoene mine var fulle av vann ved veis ende.
Buksene våte til midt på låret.
Paraplyen var en vits.
Når skal jeg lære?

... men så fikk jeg en glimrende unnskyldning til å ligge i sofaen, under et ullteppe, fortapt i en god bok resten av kvelden. Mars har sine fordeler også!! :-)

Et visdomsord for helgen

Den gamle vandringsmannen kunne også si:
Jeg ønsker deg ikke et liv uten strev og uten utfordringer.
Men jeg ønsker at du ikke skal oppleve tomhet i arbeidet ditt.
Jeg ønsker deg styrke i dine hender og i ditt hjerte.
Og med et gammelt ord ønsker jeg at du må bli velsignet, slik at det gror etter plogen din, til næring for legem og sjel, og slik at blomstene aldri må savnes mellom stråene.

Jørg Zink

Nye tider på Fennefoss!

Slektsgården Fennefoss på Evje går nye tider i møte. Med nye beboere blir det også endel forandringer. I helgen hadde vi maledugnad, og jammen blir det store forandringer med lyse farger på vegger og tak! Første offisielle familiemåltid ble inntatt ved det gamle bordet på kjøkkenet, der historien forteller at Hans Nielsen Hauge ble bestpist en gang i tiden, og det skulle ikke forundre meg om det blir gjestebud både titt og ofte når mamma og pappa som 7.generasjon flytter inn en gang i løpet av våren.