Leieboer'n min

Jeg er så heldig at jeg har Tone som leieboer fortsatt. Vi er enige om at singellivet er oppskrytt, og at det er usigelig trivelig å ha noen rundt seg i hverdagen, noen å grynte til om morgenen, noen som roper HELLØU når man kommer hjem etter arbeidsdagens slutt og noen som gjør at det er vanskelig å legge seg om kvelden fordi skravla fortsatt går.

Det eneste problemet er at Tone er ganske sportsinteressert, noe jeg ikke er i det hele tatt. Hun skriker og herjer når det er noe spennende som skjer på tv, mens jeg sukker og stønner og kommer med usaklige kommentarer. Hun lo fælt da jeg spurte om en utvist fotballspiller måtte gå og sette seg på galleriet, og også da jeg kommenterte at en som ble intervjuet, bannet så fælt (det kom stadig en pipelyd, som visstnok ikke er sensur, men et signal om at det er scoret i en samtidig pågående kamp). Hun har sagt til meg at jeg "virkelig ikke har peiling på sport", og det verste er at hun har helt rett...

Bortsett fra det har vi det usigelig trivelig og ler en haug sammen. Det er morsomt å bli gjort oppmerksom på små uvaner, som at jeg visstnok aldri lukker skapdører på bad og kjøkken. Til gjengjeld får jeg stadig nye sitater å legge inn her på bloggen. Som at hun i går hadde en FLUE å plukke med meg. Hihi.