Sommer

Juli er min favorittmåned. Ikke bare fordi det er måneden jeg er født i, som dermed innebærer fest og feiring,  men mest fordi naturen er så aldeles mettet, det er som om alt bare står og dirrer av farger og styrke og liv. Det fineste jeg vet, er en sommereng med lange strå og blomster i alle farger og fasonger som danser i vinden og solskinnet. Som i den gamle Timoteireklamen fra min barndom...

Like utenfor leiligheten min har jeg en minisommereng, en skråning som huseieren egentlig gjerne skulle fått til å se ut som en skikkelig hageflekk, men som har fått stå i fred enn så lenge. Hver dag må jeg ta en titt og se om det er kommet nye blomster. Villrosebusken med gule roser, de lilla gressløkblomstene og den lange, vakre revebjella gjør meg litt lykkelig hver gang jeg ser dem. Enten det regner eller himmelen er blå. (Tenk at jeg bodde i blokk i 8 år før jeg flyttet hit...!!)

Tiden leker med alle sår

Overskriften er lånt av en venn av en venn. Og det er mye sant i den. Jeg tror ikke alle sår leges over tid, jeg tror vi noen ganger bare bestemmer oss for å pakke dem så godt inn at de ikke syns lenger, og så tenker vi at de er borte.

Jeg er sikker på at noe av det viktigste vi mennesker kan gjøre for hverandre, er å lete etter legedom for egne sår. Når de er pakket vekk og "tenke-positiv"-borte, tyter de gjerne ut i andre former, uten at vi legger merke til det. For noen er veien til avslutning av "unfinished buisness" lang og kronglete, andre trenger bare gå noen små skritt. Uansett er jeg sikker på at verden blir et bedre sted når vi blir helere mennesker. Og hvilken spennende reise det er!