Reiseinspirasjon

Allan Karlsson er hundre år og finner plutselig ut at han skal hoppe ut av vinduet på gamlehjemmet, der hans fødselsdag straks skal feires. Han har på seg "tissetøfler" og litt penger, og rusler avsted ut i dagen, der mange overraskelser venter. Harold Fry mottar et brev fra en gammel bekjent som har fått kreft, og bestemmer seg for å levere svarbrevet personlig i stedet for å legge det i nærmeste postkasse. Han er iført seilersko og har glemt mobilen hjemme, og skal gå fra sør til nord i England. Allan og Harold er romanfigurer fra henholdsvis "Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant" og "Harold Fry's utrolige pilegrimsferd".

To veldig forskjellige bøker, og samtidig litt like. Den første humoristisk og utrolig, der den følger herr Karlsson i 100 år, på reise over hele kloden og gjennom de store verdensbegivenhetene, og nå på flukt fra aldershjemmet. Den andre ettertenksom og vakker, der den følger Harold Fry på hans vandring, med sol og regn, fred og fortvilelse. Felles for dem er at de handler om å være underveis.

Allan Karlsson sier det stadig: "Det er som det er, og det blir som det blir". Det er hans motto, og slik blir han med på de mest fantastiske eventyr, uten forbehold. Harold Fry følger en indre overbevisning, som får ham til å legge ut på en lang vandring, med dårlige sko og uten en plan. Han tror at hans gamle venn Queenie vil bli frisk dersom han gjennomfører turen. De tar begge en dag om gangen, uten å vite hva som venter rundt neste sving. Allan Karlsson med en sorgløs ro. Harold Fry med en sterk tro.

Jeg ble inspirert!

Fred (1987)

Fred
sa du
Fred være med dere
Gud, hvor skal jeg finne freden?
Når det er mørkt
er det vanskelig å tro
at du er der
men takk
at du er der
likevel
Du ser
har oversikten
det tar bare tid
gi meg tid
til å finne deg igjen
Hold freden klar
Jeg kommer

Karaktertrekk

Gestaltterapistudiet er i ferd med å nærme seg slutten. Etter 4 år som deltidsstudent skal jeg begynne å lære hjernen min at det går an å ha fri med helt god samvittighet, og at nå som den skriftlige oppgaven er levert, trenger jeg ikke skynde meg hjem for å lese eller skrive. Praktisk eksamen gjenstår, og det øves iherdig på å jobbe med en klient og reflektere over og sette teori på arbeidet etterpå.

Vi hadde generalprøve på forrige skolesamling. En etter en var vi i ilden, og mye spennende ble gjort og sagt. En student fortalte før hun startet at hun var nervøs. Etter at hun var ferdig med arbeidet, satte hun i gang med å forsvare det hun hadde gjort, og besvarelsen fikk en strålende karakter. Lærer hadde bare en kommentar: "Jeg må gi deg et lite trekk fordi du trodde du skulle gjøre dette alene".

I gestaltterapi tenker vi at vi gjør ting sammen. Når noe skjer, oppstår det mellom oss, og alle som er med i situasjonen, bidrar til at den blir som den blir. Jeg har tidligere lært å plassere og ta eierskap for problemer. "Dette er mitt, og det er ditt". Som helsefagarbeider har jeg lært å være mest mulig nøytral og objektiv. Det har tatt tid å lære å tenke annerledes! Og for meg gir det mening.

Mettet avhengighet. Jeg hørte dette utttykket en gang. Mener å huske at det kommer fra Japan. I vår kultur handler mye om uavhengighet. Vi skal være økonomisk selvstendige, ha gode liv som går an å leve alene, ikke binde oss for mye til andre. Det finns styrke i å gjøre ting sammen. Vi er ikke alene i verden. Vi trenger ikke løse alt på egen hånd.

Trekk i karakteren fordi hun trodde hun skulle klare det helt alene... Klar overføringsverdi til Det Store Livet!