tirsdag 16. juli 2013

Den som ikke vet (2013)

Jeg er en som leter
Den som ikke vet
En som søker mening
Råd og kjærlighet

Jeg er en som holder
Hjertets knuste skår
Den som kjenner smerte
I de åpne sår

Du er nådens gåte
Du har gåtens svar
Alle verdens lengsler
På din kropp du bar

Smertens harde kanter
Hjertets knuste skår
Makter ikke se deg
Der du evig står

Jeg er en som venter
Den som ikke vet
Du er den som er der
Full av kjærlighet

mandag 15. juli 2013

Den viktigste personen i mitt liv

"Den viktigste personen i ditt liv, er den du er sammen med akkurat nå." Sitatet er hentet fra et innlegg om Mindfullness som Årstein Justnes hadde på Prestegården i mai. Setningen satte seg fast, og for en spennende innfallsvinkel det er!

Jeg er ferdig med 3 av 4 uker sommerferie, som startet sammen med nevø Thomas (12) i Paris. Den viktigste personen i mitt liv ga meg nye perspektiver på denne uendelige muligheters by. Vi pratet og lo og vandret gatelangs og spiste is og tittet innom severdigheter og hadde gode dager sammen før vi fortsatte ferden mot Alicante, der resten av familien hans befant seg.



En uke med sol gjorde godt i en nordfrossen kropp, og rastløsheten dukket i grunnen aldri opp. De viktigste personene i mitt liv fylte dagene med aktiviteter, mat og klemmer, som jo er det beste jeg vet foruten is. Og vannmelon.

Så satte jeg kursen hjemover til gressenkemann Kåre (pappa) på Fennefoss. Søster med familie gjorde det samme, og vi fikk en vidunderlig uke i god gammeldags norsk kremsommer. Det var overflod av opplevelser å få med seg, som bad og fisking i elva, arbeid med ved i skogen, daglig skattejakt i jordbæråkeren, klesvask til tørk i solvind, istur til Evje mens svetten rant, og en deilig 3-åring som tittet meg inn i øynene kl 05:30 (ikke fullt så deilig tidspunkt...) med et håpefullt "skal vi stå opp nå?!" Favorittplassen er trappa foran huset. Med eller uten kaffe.


Og med fokus på at disse menneskene, akkurat nå, er den viktigste personen i mitt liv, er det som om alle øyeblikkene er blitt enda nærmere og mer livgivende. Lengselen er en gammel venn av meg. Den kom tidlig inn i livet mitt, og har fortsatt å stikke innom til stadighet. Jeg tror lengsel er livsviktig. Noe som bærer i tilværelsen, noe som fører videre. Men den kan hemme evnen til å være til stede i øyeblikket. "Du lengter bestandig et annet sted" står det i en kjent vise. Men livet er nå. Her. Så flott at det alltid går an å begynne å gjøre noe annet!

Og nå venter en uke i Seljord - på Korsveifestival. Det blir spennede å møte den viktigste personen i mitt liv - igjen og igjen!