Akkurat, ja.

Sakset fra en nettside:
Gift deg og bli glad

En undersøkelse viser at folk som er gift er mer fornøyd med livet enn ugifte – uansett om ekteskapet er lykkelig eller ikke.

Gifte er lykkeligst
Folk i seriøse forhold er lykkeligere enn single, og ektepar er lykkeligst av alle, viser en undersøkelse omtalt av Fox News og publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Social and Personal Relationships. Forskere fra amerikanske Cornell University står bak undersøkelsen.

Mennesker som er gift har bedre selvtillit, er mer tilfreds med livet og er mindre stressa enn de som ikke er gift. Nest etter ektepar er samboere de lykkeligste, fulgt av de som er i faste forhold.

Et interessant funn i undersøkelsen er at også de som lever i et ulykkelig ekteskap er mer fornøyd med livet enn de som er ikke er gift. Forskerne mener det kan være at selv de som er ulykkelig gift drar fordeler av stabiliteten, forpliktelsen og statusen som ekteskap gir.

Kilde: Fox News, Journal of Social and Personal Relationships

Gode venner er gode å ha!

Jeg og vil legge ut dette bildet, May Elin! Søskenbarn og gode venner - det er en fantastisk kombinasjon! Her er vi på Fennefoss for noen uker siden. Deilige dager i minnerike omgivelser, med vidunderlig sommerramme. Vi mimret og skravlet og badet, og ikke minst SPISTE, 2 dager til ende. May Elins skjønne barn, Julia, Benjamin og Mattias var også med. Dette må vi gjøre igjen snart! :)

Leieboer'n min

Jeg er så heldig at jeg har Tone som leieboer fortsatt. Vi er enige om at singellivet er oppskrytt, og at det er usigelig trivelig å ha noen rundt seg i hverdagen, noen å grynte til om morgenen, noen som roper HELLØU når man kommer hjem etter arbeidsdagens slutt og noen som gjør at det er vanskelig å legge seg om kvelden fordi skravla fortsatt går.

Det eneste problemet er at Tone er ganske sportsinteressert, noe jeg ikke er i det hele tatt. Hun skriker og herjer når det er noe spennende som skjer på tv, mens jeg sukker og stønner og kommer med usaklige kommentarer. Hun lo fælt da jeg spurte om en utvist fotballspiller måtte gå og sette seg på galleriet, og også da jeg kommenterte at en som ble intervjuet, bannet så fælt (det kom stadig en pipelyd, som visstnok ikke er sensur, men et signal om at det er scoret i en samtidig pågående kamp). Hun har sagt til meg at jeg "virkelig ikke har peiling på sport", og det verste er at hun har helt rett...

Bortsett fra det har vi det usigelig trivelig og ler en haug sammen. Det er morsomt å bli gjort oppmerksom på små uvaner, som at jeg visstnok aldri lukker skapdører på bad og kjøkken. Til gjengjeld får jeg stadig nye sitater å legge inn her på bloggen. Som at hun i går hadde en FLUE å plukke med meg. Hihi.

Noe som skjedde

Satt på jobb i dag, og hørte plutselig en lyd som førte til strømmer av gode følelser. Utenfor vinduet mitt var en kar i ferd med å feie sammen vissent løv på asfalten. Lyden av piazavakosten mot bakken, den sakte, skrapende sopelyden, hensatte meg brått til en helt annen verden. Guayaquil, varmt og fuktig, nyspylt flisebelagt golv, hushjelp eller mor i huset som soper vekk skitt, insekter og vann... En annen tid, et annet liv. Varme og gode minner.

Skulle gjerne opplevd dét igjen snart...

Det var en gang i 1977...

Pilegrimsvandring

De siste månedene har jeg blitt litt kjent med keltisk teologi og tradisjon. Så befriende å lese om og lære av! Kelterne var opptatte av at livet er en reise, der det er minst like viktig å takke Gud for dagen i dag og ta imot alt det Han legger i vår vei, som å sette seg mål og strebe etter å nå dem.

I vår kultur er MÅL et viktig ord, både i arbeidsliv og ellers. Man bør sette seg mål og jobbe for å komme dit, helst så fort som mulig. For meg har dette blitt et veldig strev, og veien til målet er ofte både kronglete og frustrerende. Noen gangen kommer en faktisk ikke i mål i det hele tatt. Er da veien en har gått, bortkastet? Var det forgjeves brukt energi, strev til ingen nytte?

Kelterne var mer opptatt av hva som skjer underveis, menneskene vi blir til mens vi er på vei. De hadde en nær tilknytning til naturen, og takket Gud gjennom dagen for varme solstråler, svalende regn, vakre blomster og nærende frukter av jorden. Hver dag skulle være en lovprisning til Skaperen, og hver dag var en mulighet til å ta imot gavene Han gir og tjene Ham i takknemlighet.

Tenk å få stå opp hver morgen med dette for øyet: Å leve denne dagen hos Gud, ta imot Hans velsignelser, lovprise Ham for Hans godhet og tjene Ham i alt man gjør. En dag om gangen.

Jeg trenger en tro som har jord under neglene! En tro som omfatter og omslutter alle deler av livet. En tro som favner hele meg, både følelser og kropp, tanker og sanser, muskler og hjerte.

Her er min bønn, min sang, min lengsel
Kom, bli mitt liv, mitt lys, min pust og min ro
Vær du min vei blant alle veier
Og vær du det sted der min sjel kan finne bo

Et dikt

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje
at det må skje.
At tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa
at draumen skal opna seg.
At me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje visste um.

Olav H.Hauge