Tre nøttet til Askepott

Heldige jeg fikk være med Tone til Tallinn i midten av desember. +/-0 grader, lette snøfnugg som dalte, varm kakao på koselig kafé, middelalderbygninger og julemarkeder, en ettermiddag i bløt i deilige basseng og badstuer, mye latter og prat, mat i lange baner - en fantastisk gild tur! Til og med Ingunn fant den gode julestemningen! Og vi lurte stadig på om vi var med i filmen "Tre nøtter til Askepott". Bare prinsen på den hvite hesten glimret med sitt fravær.

Be as you are

Det er så spennende å studere gestaltterapi! En av de store gestaltterapeutene har skrevet dette diktet:

BE AS YOU ARE

Be as you are
And so see
Who you are and
How you are

Let go for a moment or two
of what you ought to do
And discover what you do do

Risk a little if you can

Feel your own feelings
Say your own words
Think your own thoughts

Be your own self
Discover
Let the plan for you grow from within you

Fritz Pearls

Ettertanker

Det har vært mange gode samtaler i tilværelsen i det siste. Mye klokt er sagt, og mange tanker satt i sving. Venner er mat for sjelen!

Kusine Hildegun Sarita siterte sine flerkulturelle venner da hun oppfordret meg til å bli med i begravelsen til mammas tante Gudrun forrige uke. Hun døde i en alder av 87 år, klar for å ta farvel med livet. "Relasjon og respekt er to sider av samme sak", sies det i mange kulturer. Om relasjonen ikke har vært så nær, er det rett og viktig å vise respekt for personen som har forlatt oss. Noe vi i vår kultur kanskje har mistet? Det ble en dag til ettertanke og en dag med en god følelse av å høre til i en storfamilie.

Et annet tema som har dukket opp her og der, er lidelse. Vi opplever alle at livet i perioder er utfordrende og kjennes tungt. Er idealet og målet et liv uten lidelse? I Norge er de fleste av oss så heldige at vi ikke trenger å bekymre oss for mat på bordet og tak over hodet. I stedet kan vi konsentrere oss om å kjenne oss lykkelige, finne meningsfulle aktiviteter, sørge for å holde oss friske og omgi oss med gode mennesker. Vi ser Hollywoodfilmer der det stort sett er "happy ending", vi går til lege når vi er syke - og forventer å bli kurert, få den rette pillen og de riktige rådene, vi oppsøker psykolog når livet butter imot og gjør alt vi kan for å komme ut på den andre siden av sorgen og smerten og finne lykken igjen. Er dette gode og realistiske mål? Kan vi i rike nord finne et liv uten lidelse, når 80% av jordens befolkning ikke har mulighet til å velge det bort? De som ikke får regn så maten kan gro på jorden deres, de som ikke har medisiner så barna dør av malaria, de som lever i krig, de som rammes av naturkatastrofer... Er vi i en særstilling på jorden, har vi rett og mulighet til å leve smertefritt? Kan målet om å leve uten lidelse rett og slett bli noe som forringer vår livsglede, fordi det egentlig er uoppnåelig, og ville vi vært lykkeligere om vi innså det og heller konsentrerte oss om velsignelsene og gledene i hverdagen? Er det en befrielse i å godta at livet på jorden er lidelse? Jeg begynner å tro det...

Det er ikke bare venner som setter tankene i sving. I høst begynte jeg å studere Gestaltterapi, og der finner jeg bekreftelse på noe av dette. Mens tradisjonell norsk medisin er mest opptatt av å finne årsaken til og kur for enhver lidelse (positivistisk tenkning), er gestaltterapien mer opptatt av det som skjer her og nå, å bli klar over hvem vi er, hva som skjer i møter mellom mennesker og hvilke valgmuligheter vi har (hermeneutisk og fenomenologisk tenkning). Viktigere enn å sette seg mål om å "bli frisk" på alle måter, er å oppdage og forholde seg til livet slik det er, forsone seg med det en ikke kan forandre og finne nye måter å forholde seg til vanskelige områder på. Utrolig spennende!

At livet er lidelse, betyr overhodet ikke at livet bare er elendighet. Paradoksalt nok kan man finne hvile i denne erkjennelsen, og det kan gi mye mer rom for livsglede enn å kjempe mot noe som likevel er en tapt kamp! Vi har alltid muligheter til å finne livsglede og mot, både i gode tider og i sykdom, smerte og savn. Å godta at livet er lidelse, er ikke å gi opp og bli pessimiske med tanke på fremtiden. Det handler mer om å slutte å bruke energi på å finne den ultimate lykken, og kanskje dermed gi mer plass til kjærlighet og goder som livet skjenker oss. Jeg tror vi kan bli ganske forblindet av lykkejaget. Kanskje har vi det vi trenger rett foran oss, vi må bare senke idealene så vi ser det. Heldigvis kan vi utvikle oss og lære nye mestringsstrategier og livsmønstre så lenge vi lever. Den som tror på Gud har også en himmel over livet som gir styrke, håp og livsmot i glede og sorg. En dimensjon jeg ikke ville vært foruten!

Charterfeber

Jeg inrømmer det nødig, men chartertur er faktisk en billig og grei måte å finne sola på, og jeg er vel nå blitt det man kaller en charterturist (søren heller). Reisefølget denne gang var Louise, dansevenn fra Swingcats, og vi var heldige og fant en rimelig pakke på restplass.no. Selv om jeg ikke kan fordra flytur med tax-free og lotteri, skandinaver på alle kanter, kelnere som spør hvor du kommer fra og sier "Heia Viking" og kiosken rundt hjørnet som selger VG og paperbackromaner på norsk, var det vidunderlig å oppleve full sommer i september, bade i det sensommervarme Middelhavet og spise mye deilig gresk mat.

Turen gikk denne gang til Kreta. Louise er glad i stranda, og jeg hadde alliert meg med masse bøker for å unngå den verste rastløsheten. Etter en begredelig sommer i Norge, var det herlig å tusle ut på terrassen i nattkjolen om morgenen, tilbringe hele dagen i sola og havet og siden spise en deilig gresk middag før tidlig sengetid. Studietur til Kreta er ikke å forakte!

I sommer leste jeg romanen "Øya", og ønsket var å komme seg til Spinalonga i løpet av uka. Vi leide bil på søndagen og fikk med oss Helene og Anne Kristine på tur, men det viste seg at det ville ta ganske mange timer å krysse Kreta på tvers, så etter en lang lunchpause utenfor Iraklio, med bading, is og kretisk kaffe (DET var tykk kaffe, det!!), tok vi heller turen til Knossos, der det ligger ruiner fra den minoiske tiden (det er lenge siden, det). Louise imponerte med sine kjøreferdigheter (jeg hadde glemt lappen hjemme), og vi hadde en herlig humørfylt dag med søstrene Lindal, i sol og fart.

Etter hjemkomsten leste jeg Tove Nilsens bok "Kretadøgn". Skulle definitivt lest den før jeg reiste. Hun forteller om ulike mennesker som bor i og rundt Khania, der vi var flere kvelder. Hadde vært gøy å gå litt i hennes fotspor. Hun har også mange artige kommentarer og betraktninger ift charterturismen. Som meg vil hun helst ikke være en del av det, men blir det likevel, fordi Kreta er så avhengig av og bygget opp rundt turismen. Fant siden et artig innlegg i Dagbladet Magasinet om charterturismens spede begynnelse: http://www.dagbladet.no/2009/09/29/magasinet/litteratur/ferie/syden/8339064/
"Skille" er vel fortsatt en av de viktigste tingene i Syden. Vi klarte det. Selv med faktor 15.

Ja vel, Kong Vinter. Nå får du bare komme.

Si ikke (2009)

si ikke at livet er lekende lett
si heller at strevet er normen
si ikke at troen tar bort alt vondt
men at den er livbåt i stormen
at Herren velsigner er sant og godt
men dager skal leves og kjennes
den ensomme vandring er sorgfull og sår
om Mesterens omsorg enn finnes

det sies at mørket og gråten tar slutt
til glede og dans skal de vendes
at sorger kommer uten stans
gjør håpet svakt - men det tennes
når livskrefter sprenger seg frem, det blir lys
på tross av kulde og natt
når visshet om Skaperens veldige kraft
blir sjelens varmende skatt

En æra er over

Da har det skjedd. Planen var opprinnelig at det skulle vare inntil et halvt år, men plutselig var det gått halvannet, og det begynte å bli en vane. Hvordan det skal gå nå, er ikke godt å si. TONE HAR FLYTTET. Og det har foreløpig ikke gått opp for meg.

Å komme hjem og se om lyset er på i gangen, og hvis det er det, høre et lystig "yuhuu" fra stua, hvis hun ikke har lagt seg allerede. Å skravle om ditt og datt fra våre usigelig spennende hverdager, å ta et slag med "Sequence", spise litt is eller bekjenne for hverandre hva vi har tatt av hverandres matvarer det siste døgnet (for Tones del ofte kjeks, for meg litt av hvert). Å ha en skulder å gråte litt på, et øre som hører på frustrasjoner og gleder, å le seg skvett fordervet av noe rart. Å se "Friends" sammen mens vi spiser middag, og røre ut 2 kopper Nescafé Latte (med 2 suketter til henne) til dessert. Å finne små overraskelser, en gave under dyna, en blomst på bordet, en hjemmelaget julekalender med 24 spennende luker. Å få en telefon på jobb, med innledningen "Det har skjedd någe her..." Tone, livet med deg er en fest. Jeg vil savne deg!!!!!! Lykke til med nye dager i Bergen. Jeg kommer snart på besøk!

Fra poesiens verden

For tiden er jeg på jakt etter fine dikt og tekster til bruk på Tråkk sommertur. Biblioteket er stedet å finne bøker å lete i, men foreløpig har jeg bare kommet over noen morsomme vers som jeg har humret av for meg selv. Les selv:


KIERLIGHED OG SMØRREBRØD (Johan Herman Wessel)

At smørrebrød er ikke Mad
Og Kierlighed er ikke Had,
Det er for Tiden hvad jeg veed
Om Smørrebrød og Kierlighed.


SNERK (Einar Økland)

den snerken på hjernen

betyr berre ein ting

min barndoms kakao
har kolna
mens eg var ute og flaug

Jaja. Får håpe de dype og vakre verseføttene dukker opp etter hvert. :)

Pinseaften i sør

Det er en usedvanlig vakker og folksom dag på Fennefoss. Hele familien Game har blitt med på tur i helgen, og for litt siden ankom også Ivar, Fanny og Thomas. Om en stund kommer Synnøve og Hannah, og da er det nesten ikke plass til flere i dette store, gjestfrie huset!

Julia er en systematisk ung dame som også liker godt å skrive. Foruten det fine kortet hun skrev til meg i baksetet på veien i går, har hun også skrevet handleliste og program for dagen i dag. Det siste ser slik ut:

Kl 07: Våkne
Kl 07.30: Gå tur og se på hestene
Kl 08.30: Frokost
Kl 09: Rydde av bordet
Kl 09.30: Debatt om stakittgjerde
Kl 10: Drive dank
Kl 10.30: Se på sykkelløp (Kristiansand-Hovden)
Kl 12: Tur til Evje med is
Kl 13: Lunsj
Kl 14: Bade (når onkel Kåre har sjekket tempen)
Kl 15-16: Drive dank
Kl 16.30: Grille
Kl 17: Spille spill og få onkel Kåre til å spille piano

Leggetid blir ikke nevnt i denne timeplanen, og det kan kanskje tyde på et ønske om at dagen aldri må ta slutt. Akkurat nå er vi midt i 2.etappe av "Drive dank". Badet i elva er unnagjort, det var 10 grader i vannet og meget forfriskende. Lunsjen tok vi med til elvebredden, og sola har gjort underverker med kropp og sjel.

Stemningsrapport fra terrassen foran huset: Sol og sommer, varmt i lufta, sauer som breker, bjeller som klinger, elva er blå og vakker, det gamle epletreet står i full blomst, magen er full av is og smørbrød - alt er bare idyll!


Bortsett fra at det er MC treff på Evjemoen og 3000 ivrige motorsyklister freser rundt og lager lyd og leven...

Cimabue

Så drev de naglene igjennom kjøttet
som skalv og sitret, knyttet seg. Og klang
av jern mot kobber reiste seg og sang.
De slo. Men tonen sank, til den forødte

seg taust i treet. De la sten til støtte
ved foten. Og en siste moden gang
bar treet frukt - det bar! Og frukten hang
- uendelig forløst hang den og møtte

seg selv befridd og fullbragt og velsignet
i frøet, fruktens frukt og hjerte. Se!
En meter over dem hang den og lignet

et menneske, som spikret til et tre,
har senket hodet og som oppgir ånden.
Mens naglen lyser som en sol i hånden.

Jens Bjørneboe

Noe å skrive hjem om

Forrige helg gikk ferden til Røldal. Mye mat, god prat og skitur sto på programmet. Det var godt jeg ikke forsto så mye da Gaute viste meg turen vi skulle ta på kartet fredag kveld..! Lørdag morgen var det ganske mange sommerfugler i magen. Helten Odd Bjarte hadde tatt med stor sekk så han kunne bære alle tingene mine, og det viste seg også at han hadde tenkt å låne bort skifellene sine underveis.

Skiheis var en fin måte å erobre høydemetere på, selv om jeg holdt på å falle av t-heisen i 2.etappe. Hvilken fantastisk fin tur det ble, i fantastisk flott vær! I matpausen gikk det til og med an å kle av seg litt og nyte solstrålene. Så tok vi fatt på oppstigningen til Kyrkjenuten, 1602 moh. Vi nådde toppen!! Vakkert hvitt landskap og blå himmel på alle kanter. Nedover igjen gikk det rimelig fort, med mange knall og fall i myk snø. Det begynte å nærme seg kvelden også, og vi satte farten opp da tåka begynte å sige innover. 6 timer etter starten var skiene utenfor min kontroll, men da var det ikke lenge til vi var nede. Dødssliten og storfornøyd med en rekordlang tur og min første topptur på ski!

Gaute sa vi hadde gått bedre enn gjennomsnittet. Med meg på slep er det slett ikke verst!

Og Lam Korma til middag sent om kvelden smakte fantastisk godt! :)

Livet er jammen ikke det verste man har.

Danseglede

Hver mandag kveld er det dansekurs og sosialdans på Bikubå i Stavanger (http://www.swingcats.no/). Dansen heter Lindy Hop, og musikken som spilles, er mest 50-tallsjazz. Utrolig moro! Uansett hvor trøtt og sliten jeg er før jeg kommer, er jeg alltid mye blidere og mer oppkvikket når jeg går hjem igjen. Sosialt er det også, med mange kjekke mennesker å prate med når man venter på tur, siden vi jentene nesten alltid er i flertall.

Det er meg et mysterium at noen fortsatt anser dansen som noe uønsket og galt. I ungdommen hørte vi ofte at "det er ikke dansen i seg selv, men det den fører med seg" man fryktet. Til dags dato har dansen for min del ikke ført med seg noe annet enn godt humør, smil og latter, energi og livsglede. Er det noe å være redd for? (Og hva i huleste er det dansen egentlig fører med seg??)

Kirkefader Augustin, som levde på 400-tallet, sa følgende:

Jeg elsker dansen
for den setter mennesket fri,
knytter den sorgtunge til fellesskapet.

Jeg elsker dansen
som fremmer sunnhet,
klarhet i tanken og en bevegelig sjel.

Dans er forvandling av rom og tid
for mennesker som stadig er i fare
for å bli styrt ensidig av tanke,
vilje eller følelse.

Jeg elsker dansen.
O menneske, lær deg å danse.
For ellers vet englene i himmelen
ikke hva de skal gjøre med deg!


(I Brasil er den største synden av alle å røyke. Der danser man av hjertens lyst, men nyter du en sigarett....! Hvilken underlig verden.)

Vinterferie

Det er noen som har det, som kan reise til Stavanger plutselig og komme på besøk til oss som ikke har det, men som klarte å bytte til oss noen gode fridager til å nyte selskapet. Julio kom på søndag, og Thomas, Ivar og Fanny kom mandag. Igjen fyltes Trømborg-hjemmet med latter, mat og lek 3 dager til ende.

Jeg har fått lov av Thomas til å fortelle hans siste gode vits her på bloggen. Husker dessverre ikke starten, men etter en stund kom dette poenget:
"Ikke send flere tanter! Send KON-TANTER!"
Veldig morsomt, særlig siden Thomas elsker tantene sine og mye heller vil ha oss enn penger. Ikke sant, Thomas? Nytt denne gangen er at han har begynt å sende sms'er. Koselig med godnattmeldinger fra Asbjørn Klostersgt til Gulaksveien, der Julio og jeg kjempet om seieren i Sequence før vi gikk til ro for natten.

Ellers kan vi anbefale Vitenfabrikken i Sandnes - det var spennende både for store og små. Eksperimenter og aktiviteter fylte mange gråværstimer, og jentene avsluttet med kaffe og skravling i kaféen mens guttene utfoldet seg i andreetasjen.

Snart sees vi igjen, for begivenhetene står i kø denne våren. Barnedåp i mars og konfirmasjon i mai, samt noen bursdager derimellom. Familie er moro!

Barndomslandet

For tiden vandrer tankene både titt og ofte til mitt kjære barndoms rike, Ecuador. Det begynner å bli lenge siden sist jeg var der, og jeg lengter etter å kjenne Andesluft i lungene, Stillehav mellom tærne og vidunderlige, kjente smaker i munnen. Håpet er å få reise til høsten/vinteren, sammen med noen gode venner. Jeg tror like godt jeg begynner å glede meg med det samme!

Det handler selvsagt om å få lagt et nytt land til samlingen. Forhåpentligvis får jeg oppfylt en veldig gammel drøm om å se Machu Picchu i Peru. Det er også en stor opplevelse å få vise frem en annen del av min verden, å få inkludere norske venner i opplevelser, steder og skatter fra mine første 15 år.


Tenk å få vandre gatelangs i Cuenca igjen, sitte i parken foran katedralen og titte på folk og siden spise en god is på Hollenderen. Eller kaste seg ut i Stillehavet og surfe innover på store bølger, spise gode fiskeretter på stranda og nyte god og varm sol. En fjelltur i Andes er også forlokkende, eller et forsøk på å bestige Chimborazo, noe jeg aldri har gjort. Jungeltur, regnskog og bading i Amazonas kunne også vært moro. Og gjett om vi skal spise mye godt!! Platanos, churrazco, menestra, arroz con pollo, seco de chivo... ojojoj så mye herligheter! Og FRUKT! Frutabar var et fantastisk sted å ta en pause i Guayaquil sist vi var der. Smoothies og juicer i alle regnbuens farger, med allslags frukter å velge mellom. Himmelsk!

Johannes 21

Han sto der på stranden,
etter et godt måltid mat,
så på meg med varme øyne.
"Elsker du meg?"
Først ble jeg trist, skamfull.
Men så rettet jeg meg opp.
Lettet, glad, sikker, trygg.
"Selvsagt elsker jeg deg, Jesus!"

Igjen så han på meg.
"Elsker du meg?"
Dette spørsmålet igjen.
Skammen og sorgen lå på lur.
Men så var plutselig den lille piken der.
Full av liv, full av spillopper.
Klar for å leke og le, rampestreker.
Hun så på ham, smilende, utfordrende,
med latteren boblende i halsen.
Strevde for å holde den inne.
Vi vekslet blikk,
jeg prøvde å være streng.
Men kunne ikke.

Han spurte for tredje gang.
"Elsker du meg?"
Jentungen sprutet ut i latter.
Klarte ikke holde den inne.
Løp ut i leken, dro meg med.
Jeg så unnskyldende på ham
og løp etter.
Lo, danset, sprang rundt.
Våget ikke se meg tilbake,
se på ham.
Smilte han?

Februardag i Stavanger

Snøen har lavet ned i natt, og folk har stått i kø i timesvis for å komme fram til sine ulike bestemmelsessteder i morgentimene. Hvor mange fantasillioner stresshormoner er i sving i dag, tro?

Syns dette leserbildet fra Stavanger Aftenblad er helt fantastisk. Hvilken ro! Denne damen lar seg ikke affisere av noe, ser det ut til. Hun kommer sikkert like fort fram som de som sitter i bilene, og i tillegg får hun masse frisk luft og mosjon. Herlig!

Strikkeluene

Engasjementet er stort, og det er virkelig moro å høre om alle babyluene som produseres i hele landet for tiden! Har fått pakke i posten fra Molde, grundig dekning av saken i forrige lørdags utgave av Rogalands avis, samt poser med luer fra mødre og tanter og venninner av kollegaer på jobb i tillegg til alle på sykehuset som strikker. Er også selv bitt av basillen og er i gang med nr 8. :)

Det fine med dette er at vi vet at hjelpen kommer fram, direkte til dem som trenger det. At en lue kan redde et lite liv, er stort, og det er veldig inspirerende å lese Torbjørns blogg. Ta en titt på linken til høyre hvis du ikke allerede har gjort det!

For de som trenger en enkel oppskrift på babylue, kommer en her:
(har lagt ut en litt mer avansert tidligere)
Legg opp 80 masker på 4 pinner nr 2,5. Strikk 1r 1vr 5-6 omganger, siden glattstrikk til arbeidet måler 11-12 cm. Strikk så sammen 2 og 2 masker annenhver runde til du har 12 masker igjen. Trekk tråden igjennom disse og fest den. Vips, så har du en lue!

Egypt i bilder

Egypt

Ikke var vi særlig syke, og internettilgangen var rimelig god, men å bruke tiden til å skrive blogg ble ganske umulig når sola skinte, opplevelser og inntrykk sto i kø og reisefølget var så usedvanlig fantastisk trivelig å være sammen med. Vel hjemme fra Egypt er sjelen full av varme og lys, og nok et fascinerende og spennende land er lagt til samlingen min.

Sharm El Sheik var, som forventet, et plastic fantastic sted, med glorete belysning, flotte hoteller og massevis av selgere som ville gi oss "special price" og "just looking for free", etter å ha innledet en samtale med "fiskebolle, fiskekake" eller "hva skjer'a, Bagheera?" Men vi har hatt det supert likevel, og charterturismen har sine fordeler, som fint hotell med deilig frokostbuffet, mulighet for å melde seg på spennende turer og guider som passet på og ga råd og vink underveis. Vi fikk oss en tur ut i ørkenen der vi red på kamel og besøkte en beduinleir, vi reiste til St. Katarinaklosteret og besteg Mosesfjellet nattestid og vi dro på 2-dagers tur til Cairo, der vi så pyramider, papyrusfabrikker, museum og sfinxen. Ellers ble det mye bading i Rødehavet, og livet like under vannflaten var fantastisk å se gjennom en snorklemaske. God mat har vi også spist, og selv om selgerne var mer pågående enn hjemme, ble det mye smil og latter når vi vandret gjennom basarene. Egypterne har mye humor på lager!

Av utrolig mange høydepunkt disse ukene, står nok natta på Sinaifjellet høyest. Å sitte og hutre på toppen under den fantastiske stjernehimmelen og vente på soloppgangen, og så se himmelen bli rosa og orange før sola i løpet av 1 minutt kom opp av horisonten, var ubeskrivelig flott. En uforglemmelig natt!

Så er vi tilbake i kalde nord, og hverdagen skal begynne igjen. Nye turer skal planlegges, det er helt sikkert, og i mellomtiden skal vi varme oss på fantastiske minner, flotte bilder og gode venner! Takk for turen, Katrine, Gaute og Odd Bjarte!!