Danseglede

Hver mandag kveld er det dansekurs og sosialdans på Bikubå i Stavanger (http://www.swingcats.no/). Dansen heter Lindy Hop, og musikken som spilles, er mest 50-tallsjazz. Utrolig moro! Uansett hvor trøtt og sliten jeg er før jeg kommer, er jeg alltid mye blidere og mer oppkvikket når jeg går hjem igjen. Sosialt er det også, med mange kjekke mennesker å prate med når man venter på tur, siden vi jentene nesten alltid er i flertall.

Det er meg et mysterium at noen fortsatt anser dansen som noe uønsket og galt. I ungdommen hørte vi ofte at "det er ikke dansen i seg selv, men det den fører med seg" man fryktet. Til dags dato har dansen for min del ikke ført med seg noe annet enn godt humør, smil og latter, energi og livsglede. Er det noe å være redd for? (Og hva i huleste er det dansen egentlig fører med seg??)

Kirkefader Augustin, som levde på 400-tallet, sa følgende:

Jeg elsker dansen
for den setter mennesket fri,
knytter den sorgtunge til fellesskapet.

Jeg elsker dansen
som fremmer sunnhet,
klarhet i tanken og en bevegelig sjel.

Dans er forvandling av rom og tid
for mennesker som stadig er i fare
for å bli styrt ensidig av tanke,
vilje eller følelse.

Jeg elsker dansen.
O menneske, lær deg å danse.
For ellers vet englene i himmelen
ikke hva de skal gjøre med deg!


(I Brasil er den største synden av alle å røyke. Der danser man av hjertens lyst, men nyter du en sigarett....! Hvilken underlig verden.)