Hverdagsvelsignelse

I går travet jeg hjem fra jobb, langt inne i egne tanker. De kretset om ting som burde gjøres, og spesielt om dekk på bilen som burde skiftes. Det har vært noen skumle kjøreturer på sommerdekk den siste uka. "Tenk så koselig om noen holdt meg med selskap mens jeg skifter dekk", tenkte jeg, og mimret om tidligere år, da Kari og jeg skiftet sammen, eller i fjor, da Linda var med. (Kari har nå fått seg mann som tar jobben, og i år fikk Linda god hjelp av noen på Sørlandet.)

Plutselig tutet det bak meg, og inn i busslomma svingte Linda i sin blå Yaris. Hun syns det var utrolig rart å se meg, for hun satt akkurat og tenkte på meg. "Takk det samme", måtte jeg si da. Jeg hoppet inn i bilen, og fortalte henne hva jeg skulle. "Jeg blir med, jeg", sa hun, og vips satt vi på kjøkkenet mitt og heiv i oss litt mat før jobben begynte. Vi fikk oss en lang og god prat mens muttere ble skrudd av og på igjen, og snille Linda bar sommerdekkene inn i boden for meg mens jeg gjorde bilen vinterklar. Vi avsluttet med sjokoladekake, is og te i sofaen min, og jeg kunne bare ikke begripe at jobben var gjort allerede. For en velsignelse!! :)

Her er et bilde fra en deilig dag på stranda på Mariero i vår...