Si ikke (2009)

si ikke at livet er lekende lett
si heller at strevet er normen
si ikke at troen tar bort alt vondt
men at den er livbåt i stormen
at Herren velsigner er sant og godt
men dager skal leves og kjennes
den ensomme vandring er sorgfull og sår
om Mesterens omsorg enn finnes

det sies at mørket og gråten tar slutt
til glede og dans skal de vendes
at sorger kommer uten stans
gjør håpet svakt - men det tennes
når livskrefter sprenger seg frem, det blir lys
på tross av kulde og natt
når visshet om Skaperens veldige kraft
blir sjelens varmende skatt

En æra er over

Da har det skjedd. Planen var opprinnelig at det skulle vare inntil et halvt år, men plutselig var det gått halvannet, og det begynte å bli en vane. Hvordan det skal gå nå, er ikke godt å si. TONE HAR FLYTTET. Og det har foreløpig ikke gått opp for meg.

Å komme hjem og se om lyset er på i gangen, og hvis det er det, høre et lystig "yuhuu" fra stua, hvis hun ikke har lagt seg allerede. Å skravle om ditt og datt fra våre usigelig spennende hverdager, å ta et slag med "Sequence", spise litt is eller bekjenne for hverandre hva vi har tatt av hverandres matvarer det siste døgnet (for Tones del ofte kjeks, for meg litt av hvert). Å ha en skulder å gråte litt på, et øre som hører på frustrasjoner og gleder, å le seg skvett fordervet av noe rart. Å se "Friends" sammen mens vi spiser middag, og røre ut 2 kopper Nescafé Latte (med 2 suketter til henne) til dessert. Å finne små overraskelser, en gave under dyna, en blomst på bordet, en hjemmelaget julekalender med 24 spennende luker. Å få en telefon på jobb, med innledningen "Det har skjedd någe her..." Tone, livet med deg er en fest. Jeg vil savne deg!!!!!! Lykke til med nye dager i Bergen. Jeg kommer snart på besøk!

Fra poesiens verden

For tiden er jeg på jakt etter fine dikt og tekster til bruk på Tråkk sommertur. Biblioteket er stedet å finne bøker å lete i, men foreløpig har jeg bare kommet over noen morsomme vers som jeg har humret av for meg selv. Les selv:


KIERLIGHED OG SMØRREBRØD (Johan Herman Wessel)

At smørrebrød er ikke Mad
Og Kierlighed er ikke Had,
Det er for Tiden hvad jeg veed
Om Smørrebrød og Kierlighed.


SNERK (Einar Økland)

den snerken på hjernen

betyr berre ein ting

min barndoms kakao
har kolna
mens eg var ute og flaug

Jaja. Får håpe de dype og vakre verseføttene dukker opp etter hvert. :)

Pinseaften i sør

Det er en usedvanlig vakker og folksom dag på Fennefoss. Hele familien Game har blitt med på tur i helgen, og for litt siden ankom også Ivar, Fanny og Thomas. Om en stund kommer Synnøve og Hannah, og da er det nesten ikke plass til flere i dette store, gjestfrie huset!

Julia er en systematisk ung dame som også liker godt å skrive. Foruten det fine kortet hun skrev til meg i baksetet på veien i går, har hun også skrevet handleliste og program for dagen i dag. Det siste ser slik ut:

Kl 07: Våkne
Kl 07.30: Gå tur og se på hestene
Kl 08.30: Frokost
Kl 09: Rydde av bordet
Kl 09.30: Debatt om stakittgjerde
Kl 10: Drive dank
Kl 10.30: Se på sykkelløp (Kristiansand-Hovden)
Kl 12: Tur til Evje med is
Kl 13: Lunsj
Kl 14: Bade (når onkel Kåre har sjekket tempen)
Kl 15-16: Drive dank
Kl 16.30: Grille
Kl 17: Spille spill og få onkel Kåre til å spille piano

Leggetid blir ikke nevnt i denne timeplanen, og det kan kanskje tyde på et ønske om at dagen aldri må ta slutt. Akkurat nå er vi midt i 2.etappe av "Drive dank". Badet i elva er unnagjort, det var 10 grader i vannet og meget forfriskende. Lunsjen tok vi med til elvebredden, og sola har gjort underverker med kropp og sjel.

Stemningsrapport fra terrassen foran huset: Sol og sommer, varmt i lufta, sauer som breker, bjeller som klinger, elva er blå og vakker, det gamle epletreet står i full blomst, magen er full av is og smørbrød - alt er bare idyll!


Bortsett fra at det er MC treff på Evjemoen og 3000 ivrige motorsyklister freser rundt og lager lyd og leven...

Cimabue

Så drev de naglene igjennom kjøttet
som skalv og sitret, knyttet seg. Og klang
av jern mot kobber reiste seg og sang.
De slo. Men tonen sank, til den forødte

seg taust i treet. De la sten til støtte
ved foten. Og en siste moden gang
bar treet frukt - det bar! Og frukten hang
- uendelig forløst hang den og møtte

seg selv befridd og fullbragt og velsignet
i frøet, fruktens frukt og hjerte. Se!
En meter over dem hang den og lignet

et menneske, som spikret til et tre,
har senket hodet og som oppgir ånden.
Mens naglen lyser som en sol i hånden.

Jens Bjørneboe

Noe å skrive hjem om

Forrige helg gikk ferden til Røldal. Mye mat, god prat og skitur sto på programmet. Det var godt jeg ikke forsto så mye da Gaute viste meg turen vi skulle ta på kartet fredag kveld..! Lørdag morgen var det ganske mange sommerfugler i magen. Helten Odd Bjarte hadde tatt med stor sekk så han kunne bære alle tingene mine, og det viste seg også at han hadde tenkt å låne bort skifellene sine underveis.

Skiheis var en fin måte å erobre høydemetere på, selv om jeg holdt på å falle av t-heisen i 2.etappe. Hvilken fantastisk fin tur det ble, i fantastisk flott vær! I matpausen gikk det til og med an å kle av seg litt og nyte solstrålene. Så tok vi fatt på oppstigningen til Kyrkjenuten, 1602 moh. Vi nådde toppen!! Vakkert hvitt landskap og blå himmel på alle kanter. Nedover igjen gikk det rimelig fort, med mange knall og fall i myk snø. Det begynte å nærme seg kvelden også, og vi satte farten opp da tåka begynte å sige innover. 6 timer etter starten var skiene utenfor min kontroll, men da var det ikke lenge til vi var nede. Dødssliten og storfornøyd med en rekordlang tur og min første topptur på ski!

Gaute sa vi hadde gått bedre enn gjennomsnittet. Med meg på slep er det slett ikke verst!

Og Lam Korma til middag sent om kvelden smakte fantastisk godt! :)

Livet er jammen ikke det verste man har.

Danseglede

Hver mandag kveld er det dansekurs og sosialdans på Bikubå i Stavanger (http://www.swingcats.no/). Dansen heter Lindy Hop, og musikken som spilles, er mest 50-tallsjazz. Utrolig moro! Uansett hvor trøtt og sliten jeg er før jeg kommer, er jeg alltid mye blidere og mer oppkvikket når jeg går hjem igjen. Sosialt er det også, med mange kjekke mennesker å prate med når man venter på tur, siden vi jentene nesten alltid er i flertall.

Det er meg et mysterium at noen fortsatt anser dansen som noe uønsket og galt. I ungdommen hørte vi ofte at "det er ikke dansen i seg selv, men det den fører med seg" man fryktet. Til dags dato har dansen for min del ikke ført med seg noe annet enn godt humør, smil og latter, energi og livsglede. Er det noe å være redd for? (Og hva i huleste er det dansen egentlig fører med seg??)

Kirkefader Augustin, som levde på 400-tallet, sa følgende:

Jeg elsker dansen
for den setter mennesket fri,
knytter den sorgtunge til fellesskapet.

Jeg elsker dansen
som fremmer sunnhet,
klarhet i tanken og en bevegelig sjel.

Dans er forvandling av rom og tid
for mennesker som stadig er i fare
for å bli styrt ensidig av tanke,
vilje eller følelse.

Jeg elsker dansen.
O menneske, lær deg å danse.
For ellers vet englene i himmelen
ikke hva de skal gjøre med deg!


(I Brasil er den største synden av alle å røyke. Der danser man av hjertens lyst, men nyter du en sigarett....! Hvilken underlig verden.)