Sinnsrobønnen

Gud- gi meg slik sinnsro
at jeg kan akseptere de ting jeg ikke kan forandre.
Mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.

Leve en dag om gangen,
nyte et øyeblikk om gangen.
Akseptere vanskeligheter som en sti til fred.

Ta, som Jesus gjorde, denne syndige verden som den er,
ikke som jeg ønsker den skal være.
Stole på at du Gud vil gjøre alle ting rett
hvis jeg overgir meg til din vilje,
slik at jeg kan bli rimelig lykkelig i dette livet
og fullkomment lykkelig med deg
i evigheten.

Nomade med identitetskrise

I fjor sommer hadde jeg en forunderlig opplevelse. Jeg, som alltid har markedsført meg selv som en som ELSKER å reise, kjente plutselig at det ikke fristet å pakke kofferten, at det kostet å pakke den opp igjen og sette tannbørsten pent på plass på badet i en fremmed leilighet, og at det tok en dag før jeg gjenkjente pulsen i byen jeg var kommet til og lot meg rive med av festen, varmen og inntrykkene.

Jeg kjøpte meg hus i september. Å ha ca 38 hjem på CV'en er ikke alle forunt. Ikke å ha bodd i 3 ulike land over tid heller. Jeg trodde jeg alltid skulle være nomade. Men nå vet jeg sannelig ikke lenger!

Det har bestandig vært nødvendig å ha minst en flybillett i boks til enhver tid for å tilfredsstille reisebasillene. Nå har jeg mobilisert litt ekstra energi og endelig blitt entusiastisk med tanke på å reise til Pamplona i slutten av mai og gå et stykke til på pilegrimsveien til Santiago sammen med kollega Kristin. Samt å nyte godt kusineselskap i Marrakech i september.

Neida. Jeg skal ikke slutte å reise. Men jeg kjenner meg hjemme et sted! Og det er fint!

Nyttårstale 2014

Det siste året har jeg lest en masse bøker. Noen av dem har gjort stort inntrykk. "Haren med øyne av rav" (Edmund De Waal) er en av dem. Forfatteren arver noen små japanske figurer av sin onkel, og de blir utgangspunktet for en spennende reise gjennom 1900-tallets Europa og hans egen families historie. Jødenes kår beskrives, med fremgang og forfølgelse, rikdom og tap. I sommer leste jeg "Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa. Jødene som overlevde Holocaust fikk sitt eget land, og palestinere ble fordrevet fra sine hus og eiendommer for å gi plass til dem. En sterk bok, og det slo meg at det var mange dypt skadede mennesker som la grunnlaget for den nye staten Israel. Hevn er et tema i historien. Det er også et tema i Ildefonso Falcones "Fatimas hånd", en murstein av en bok som jeg fortsatt jobber meg igjennom. I 1500-tallets Spania kjemper morisker og kristne om land og makt. Alle har noe å hevne, alle har blitt utsatt for overmakt, grusomheter og røveri. Hevnen ser i mitt hode ut som en bølge. Snart er det den enes tur til å få rettferdighet og oppreisning, snart er det motstanderens. Slik har vi mennesker holdt på bestandig, helt fra tidenes morgen. Det tar aldri slutt.

En stor mann døde like før årets slutt. Nelson Mandela valgte en annen vei enn hevnens. Han kom ut av fengselet, der han hadde tilbrakt mange viktige år av sitt liv, og valgte å tilgi dem som hadde fanget ham. Han tiet ikke om lidelsen, og samtidig valgte han å ikke slå tilbake. Han er et stort forbilde for meg.

Jeg vil ta med ordet FORSONING inn i det nye året.Verdenshistorien og lille meg - vi henger sammen. Jeg kan velge anklage og hevn. Eller jeg kan velger tilgivelse, oppreisning og nye muligheter. Forsoning er ikke enkelt. Det kan ta mange år å gi slipp på urett og sår. Jeg tror på forsoning som en holdning og et mål. Mandela gjorde inntrykk på en hel verden. La oss aldri glemme hans gode eksempel. La oss følge i hans fotspor.

Å gåtefulle hus

Å, gåtefulle hus,
som finnes der hvor intet annet er.
Å, disse rom av lys,
som alltid står og venter på oss der.
Å, denne dør som lukkes opp
når vi skal miste kropp og navn
og falle mot de store dyp
som kanskje er en favn.

Uendelige Du,
som er i alt som er og ikke er.
Berør oss med din pust
og fyll vårt fravær, hemmelig, men nær.
Vis oss Ditt hus med mange rom
og hold oss, trøst oss, led oss frem
så vandringen mot døden blir
en vei som tar oss hjem.

Å, ansiktsløse Gud,
vi søkte deg i angst og sorg og nød.
Å, denne dype fred
hos Ham som tok oss inn og gav oss brød.
Å, Fader vår, vær Du vårt hus!
Å, Hjerte med ditt lys, din sang,
hold Du oss fast til alle rom
er fylt av samme klang!

Eyvind Skeie, advent 2013

Skjønnhet og pessimisme

"La visita a la Catedral de Córdoba puede despertar la exigencia de una Belleza más grande, que no se marchite con el tiempo. Porque la belleza, al igual que la verdad y la bondad, es un antidoto contra el pesimismo, una invitación a gustar la vida, una sacudida que suscita nostalgia de Dios."

Avsnittet er hentet fra turistbrosjyren vi fikk da vi besøkte katedralen i Córdoba i sommer. Vi vandret rundt i den fantastiske blandingen av kirke og moské i timesvis, og ble bergtatt av skjønnheten som er bevart i dette enorme, historiske byggverket. Sitatet forteller at "skjønnheten, i likhet med sannheten og godheten, er en antidot mot pessimisme". Det har jeg tatt med meg, dette tror jeg på! Så gjelder det å legge merke til skjønnheten som finns rundt oss.

 

Og tenk: Denne bygningen er både kirke og moske. Den besøkes både av kristne og muslimer. DET er vakkert, det.

"Se hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!" (Salme 133,1)

Sensommer i Málaga

I slutten av august var det igjen tid for den årlige "soulsisterturen" med gode kusiner Hildegun Sarita og Ann-Helén. Vi tok turen til Málaga i Spania, og havnet midt i "Feria de Málaga", en hel ukes festival viet flamencodans og byfeiring. Alle damene hadde blomst i håret, det var musikk over alt og det krydde av spontandans i gatene. Første kvelden var det litt overveldende, da det nesten ikke var mulig å komme fram i folkehavet, men etter hvert ble vi både vant til det og inspirert, og nøt livsglede og farger i sommervarmen. Og blomster i håret ble et must for alle 3.

 Vi bodde i en leilighet midt i gamlebyen, med utsikt til den gamle borgen og kort vei til museer og restauranter med vidunderlig god mat. Humus og gazpacho ble klare favoritter denne uka. Stranda besøkte vi også, og kveldene tilbrakte vi på vår deilige lille takterasse, med fullmåne og varm luft rundt oss, og musikk og folkeliv i gatene nedenfor. Vi hadde på forhånd lagt store planer om daglige utflukter til nærliggende byer, men en dag i Córdoba, der temperaturen steg fra 30 til 40 grader i løpet av den en times lange togturen, tok knekken på utferdstrangen. Vi trivdes dessuten usedvanlig godt i Málaga by, og fant mer enn nok å gjøre der. Som vanlig ble det mange gode samtaler over kaffekopper og tapas. Vi er dårlige på å være overflatiske. Men det er jo sånt jeg trives med.

Takk for turen, soulsisters! Jeg gleder meg allerede stort til neste års tur, som etter planen går til Marrakesh, Marokko.

Sommer på Fennefoss

Bildet er tatt av sommergjest Ruth Mjanger, etter badetur i elva.

Godt å varme seg på i høstmørket!