Nedtelling

En tidligere reisefelle mener det er bedre med indre reiser enn å samle på land, slik som jeg gjør. Kanskje har han rett. Det er i alle fall ubegripelig spennende å utforske livet, seg selv og andre. Men jeg tror likevel aldri jeg vil miste lysten på å reise! For meg er det er medisin for kropp og sjel å snakke et annet språk enn norsk i butikken, spise noe annet enn grovskive med brunost til lunch, se nye landskap og treffe nye mennesker. Og på denne tiden av året er det vidunderlig å slippe unna kulde, vind og mørke for en stund. Nedtellingen er nå startet for fullt, og reisefeberen stiger. Om en uke sitter jeg på flyet over Atlanteren sammen med Louise, på vei til Ecuador. Jul i Cuenca, det blir jul det!!

Vi skal tilbringe 3 herlige uker på tur, med sekk på ryggen og smil om munnen. Hvor nesen (og hjertet!) peker, forteller hvor ferden går, med enkelte besøk underveis på ønskelista. Som til Clara i Manta, som fant meg på Facebook i fjor. Vi skrev brev til hverandre 2 ganger i uka de første årene etter at jeg flytta til Norge, for så å miste kontakten. Nå er hun pastorfrue med 3 flotte jenter, og det blir spennende å høre hva som har skjedd siden sist. Det gjør ikke noe at hun bor i en deilig ferieby ved Stillehavet. Elizabeth i Cuenca har giftet seg nylig, og Otavaloindianerne som har vært på Fennefoss både titt og ofte de siste sommerne, håper vi kommer innom så de kan få gjengjelde gjestfriheten de har opplevd hos mamma og pappa. Joda. Vi sier takk vi. Men aller først skal vi møte Fanny i Guayaquil, som inviterer til julefest med familien sin. Vi er heldige!

På hjemveien slår landpoenget inn. KLM hadde ingen rimelig direkteflight til Guayaquil denne gangen, så vi tar en sving innom Lima. På returen må vi være der et døgn før vi kommer videre. Ingenting å gråte av, det. Vi finner oss en overnattingsplass, trasker i Limas gater en formiddag, og vips - så har jeg 42 land.

Hvis du nå begynner å telle egne land, må jeg opplyse om at det er litt omdiskutert hva som gir poeng i denne samlingen. Mine regler er som følger: Du må fysisk ha vært i landet, lengde på oppholdet betyr ikke noe. Transit på flyplass gjelder ikke. Hvis landet har endret navn/grenser, får du poeng etter tilstanden da du var der. Var du i Jugoslavia da det het Jugoslavia, kan du ikke nå kalle det Kroatia, Makedonia og Bosnia - da må du evt reise dit på ny. Et land er en stat som har eget styresett og eget fotball lag. (Det siste er Gunthers regel!) Hvor mange land har du?

Det blir selvsagt blogget fra turen. Vil du være med, så heng på! :-)

Klokt sagt

Not everything that is faced can be changed. But nothing can be changed until it is faced.

-ukjent-

Kortreist trivsel

Man trenger ikke reise langt for å ha følelsen av å være på reise. I helgen dro Louise meg og Anne Brit med til hytta på Viste, der vi koste oss etter alle kunstens regler, sov godt og lenge, lagde nydelig (og litt sterk!) mat, nøt vin og fyr på kubbene i ovnen, gikk tur i vakkert høstvær, pratet om små og store ting og lo oss skakke av det vi fant å le av. Blant annet Louises sjokkerte hyl BÅDE da Anne Brit kom hjem lørdag kveld, og da jeg sto utenfor samme døra noen timer senere. Og da visste hun at jeg sto der. Ikke lett å være lettskremt på Halloweenkvelden. Eller Hallo Venn, som noen kaller det. Godteri sørget vi uansett for selv. Og venner er gode å ha. Både med og uten hytter!

Så går vi november frimodig i møte. Med målsetting om å fortsette å nyte venner, frisk luft og ledige stunder. Anne Brit mener vi bør flytte inn på hytta og danne det økologiske bokollektivet vi drømte om i sommer. Jepp. Jeg er med.

Den gamle broen i Mostar

Det var en sterk og følelsesladet opplevelse å se den gamle broen i Mostar i Bosnia Hercegovina. Jeg husker nyhetsinnslaget fra 1993, da krigen raste på Balkan og broen ble sprengt i filler. Et angrep på et symbol, en ødeleggelse av verdensarven, kalte reporteren det. Nå fikk vi se den med egne øyne. Møysommelig gjenoppbygd, nøyaktig slik den så ut før krigen. Moderne hjelpemidler var lagt bort under arbeidet - det måtte gjøres akkurat som på 1600-tallet for at den skulle bli slik som den var.

Det er ikke lett å forstå konflikten som har bølget mellom folkegruppene i det tidligere storriket Jugoslavia. Jeg leste til øyet ble stort og vått uten å egentlig få hele oversikten. Men navn fra nyhetene de siste 20 årene ble plutselig mer levende og nære. Sarajevo, Slobodan Milosevic, Srebrenica. I Mostar var det veldig tydelig. Muslimer på ene siden av elva Neretva, kroater på den andre. I alle år hadde de krysset elva, men nå sto de imot hverandre, og delte byen brutalt ved å bombe broa sønder og sammen. Der er en egen gravplass i byen der alle gravsteinene har samme dødsår. 1993.

Det var sterkt å se broen gjenoppbygd. Et symbol for forsoning og fred. Ikke alle var enige i at den skulle rekonstrueres. Det ulmer fortsatt, mange sår er dype, mange har historier det er vanskelig å leve videre med uten hat. Likevel tror noen at det finnes håp. Heldigvis.

Kroatia - varmt og vakkert!

Det begynner å bli ganske mange ferier på min 10 på topp liste etter hvert (og muligens flere enn 10..). Denne hører definitivt til iblant dem. Bedre reisefølge skal man lete lenge etter, og flottere reisemål har jeg sjelden sett! Kroatia anbefales på det varmeste!

Louise og Anne Brit i Hvar.

Hvar by på øya Hvar.

Det diokletianske palass i Split

Bymuren i Dubrovnik

Dubrovnik

40 ár, 40 land!!

Hurra! Malet er nadd, jeg fylte 40 ar og besokte mitt 40'ende land forrige uke!!

Er pa jentetur i Kroatia med Louise og Anne Brit, og her er livet vidunderlig herlig. Det er nesten ikke mulig a ha det bedre. Sol fra skyfri himmel hver eneste dag - stralende for folk som har mye til felles med Lille Petter Edderkopp (som meg), asurblatt hav med fullstendig overkommelig badetemperatur, gamle byer med urkoselige smale gater og smug, deilig mat, livsfilosofering og boklesing fra morgen til kveld, og dessuten det jeg tror er verdens beste is - nei, da mangler jammen ingenting.

Vi begynte i Dubrovnik, sor i landet, for vi tok buss til Split. Det var da det store skjedde: Veien gikk igjennom et lite stykke Bosnia, som strekker seg helt ut til Adriaterhavet, og etter a ha passert en vaskeekte passkontroll, stoppet bussen pa en veikro, der vi kjopte is og var pa toalettet. Dermed var land nr 40 i boks! En fantastisk opplevelse! (Vi haper a se litt mer av Bosnia mot slutten av reisa, da vi planlegger en tur til Mostar. Kanskje blir det til og med en tur innom Montenegro, der et nytt kapittel i telleboka kan starte?!)

I dag er vi pa den vakre oya Hvar. Litt hoy partyfaktor for oss "voksne" jenter, med store luksusyatcher og glade ungdommer pa alle kanter, men likevel en opplevelse. I morgen gar oyhoppingen videre til Korcula, og siden nasjonalparken Mljet. Tilbake i Dubrovnik blir det altsa dagsturer til Bosnia og Montenegro.

Kroatia anbefales pa det aller varmeste! Man risikerer rett og slett a fole seg lykkelig her. :-)

Frankfurt

Siste helga i mai tok May Elin og jeg turen til Frankfurt. Noen måneder tidligere hadde vi vært inne på Avinors nettside på jakt etter en direkteflight fra Sola som ikke kostet flesk og som tok oss sørover et stykke. 700 kroner tur/retur var uimotståelig, selv om jeg ikke hadde de helt store forventninger til en by som jeg mest forbandt med en stor flyplass og buisnessliv.

Tur med May Elin blir en suksess uansett. Vi tilbrakte en dag i Frankfurt, med sight-seeing, kaféer og butikker, og dagen etter tok vi toget en halv time sørover, til Darmstadt. Der fant vi lett fram til Kanaan, Mariasøstrenes fantastiske eiendom. Nydelig å nyte sol, varme og fred i den vakre hagen!











Jeg trodde jeg hadde glemt all tysk, og var stolt som en hane da jeg klarte å kjøpe togbilletten vår på lokalspråket. Utover dagen ble imidlertid de små grå litt slitne, og da vi forlot Kanaan, fikk både den søte nonnen og May Elin store problemer med å holde seg alvorlig da jeg spurte "gehen wir dieser or derer weg" for å finne trikken tilbake? Gestikulering er heldigvis internasjonalt, og vi fant riktig retning.

Prat, latter, mat og kos er faste ingredienser med dette reisefølget. May Elin, når drar vi på tur neste gang?? Se forøvrig hennes fyldige dekning av turen på May Elin og de sin blogg!