Å stå på terskelen til et nytt år, innebærer for meg et tilbakeblikk på året som gikk. Hva hendte? Hva opplevde jeg? Hva kan gi meg ny innsikt og kunnskap i det jeg har gjort og mennesker jeg har møtt? I sommer lærte jeg også et nytt ord: Tilbakeblikksbønn. Da kan jeg spørre: I hvilke situasjoner kan jeg, når jeg ser meg tilbake, finne at Gud var til stede og handlet? De siste dagene av året handler for meg om ettertanke og evaluering. Jeg gjør meg klar til å lukke (evt smelle igjen!!) døren til året som gikk, og ta imot et splitter nytt ett, med tusenvis av blanke ark og utallige muligheter.
I egenfilosofering etter samtalen med nevnte venn, har jeg funnet ut at det ideelle må være balanse. Ikke bare leve i fremtiden - med nye planer og utvikling som mål, men heller ikke bare se seg tilbake, slik jeg gjerne gjør. Balanse handler om å stå på terskelen til det nye året, se bakover, snu meg rundt, og ta inn muligheter og håp det nye året bringer med seg. Samtidig er utfordringen å stå støtt akkurat der. Med beina plantet på jorden der jeg er, akkurat da. Ikke lett... Noe å gjøre til et nyttårsforsett?!
Måtte det nye året bringe oss nærmere vårt eget og andres hjerter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar